762 curves to Pai

Her kommer fortsettelsen fra uka i Chang Mai, og turen videre til Pai:

Jeg likte meg veldig godt i Chang Mai som er Thailands nest storste by, men har en relativt avslappet atmosfaere slik at den virker mindre enn den er. Stedet har mye aa by i form av ting aa gjore paa baadet i selve bykjernen og omraadet rundt. Jeg har i lopet av hele turen min vaert "flink" aa ikke shoppe, men heller prioritere pengbruken paa opplevelser. Saa ett par dager etter min todagers trekking tur til fjellandsbyene (som jeg skrev om i forrige innlegg), vendte jeg tilbake til jungelen, men denne gangen susende mellom tretoppene. Vet ikke om dere husker, eller leste blogginnlegget fra Sor- Afrika da jeg dro paa saaklalt "canopy tur", hvor man blir festet til staalvaiere som gaar fra tre til tre gjennom jungelen.

Den lengste ziplinen paa 800 meter

Wiiiiiii

Det er kort fortalt treplattformer rundt traerne ca 50 meter over bakken, fra disse plattformene gaar disse staalvaierne fra tre til tre som maan blir sikret fast i. Og slik suser man fra plattform til plattform gjennom jungelen. Jeg syntes dette var utrolig goy da jeg provde i Sor Afrika, og da jeg fant ut at de hadde det her i Chang Mai maatte jeg bare gjore det igjen. Spesielt siden den lengste vaieren her var hele 800 meter lang!

Rappelering ned ca 15 meter

Dagen etter var det paa tide aa komme seg ut av jungelen og bedrive litt mere matnyttige aktiviteter, bokstavelig talt. Det er jo ingen hemmelighet at jeg ikke bruker mye tid paa kjokkenet hjemme, hvilket kommer av flere aarsaker: daarlig tid, liten interesse i matlaging, kjedelig aa kokkelere i timesvis bare til meg selv, og det er vel ikke til aa stikke under en stol at jeg mest sannsynlig mangler kokekunsttalentet. Jeg bestemte meg for aa gjore noe med den saken, og slengte meg med paa en en-dags thai matlagingskurs.

James i Sammys solhatt, mens vi sitter i hagen

Sammy i urtehagen

Spisebordet i den idylliske hagen

Ute kjokkenet

 Vi ble hentet paa morgenen og dro forst paa det lokale markedet hvor vi fikk en kort innforing i de mest brukte gronnsakene og fruktene i den Thailandske kosten. Deretter kjorte vi et lite stykke utenfor byen hvor Sammy og konen (de drev sitt eget matlagingskurs) hadde en liten gaard. Her dyrket de dirverse organiske urter, gronnsaker, ris og frukt. De var utrolig hyggelige og gjestfrie, og jeg som nesten var litt nervos for aa dumme meg helt ut, folte meg avslappet og syntes utrolig nok at matlaging var baade goy og interessant.

Vi kunne velge mellom ulike retter vi ville lage, jeg valgte Tom yum suppe, yellow chicken curry, Pad thai, vaarruller og mango med stickey rice til dessert. Resultatet ble ganske saa bra om jeg faar innromme det selv.

Yellow curry

Pad Thai

Alle retten vi hadde laget, kan tro vi ble mette!

Etter vi hadde smakt paa alle rettene vi hadde laget, var vi mildt sagt ganske sprekkferdig. Men vaar gode venn Sammy vet raad og sendte oss i baakgaarden hvor han hadde hengekoyer ved den lille fiskedammen sin. Samtlige av oss ivrige kokestudentene sovnet i hver vaar hengekoye! Etter en times powenap, var vi om ikke akkurat sultne, klare for aa lage dessert og forrett. Som maatte presses ned i den allerede overfylte magesekken.

James tar seg en lur i hengekoya.

Neste dag syklet jeg rundt i byen, og var med folk jeg har blitt kjent med her. Planen videre var aa dra til den lille byen Pai dagen etter. Meeen etter utrolige fem maaneder paa reise uten matforgiftning, slapp jeg ikke unna gitt. Saa det ble to ekstra dager i Chang Mai kvalm, full i feber, og sengeliggende sett bort i fra tiden som ble brukt hengende over toalettskaalen. Ikke saa morro nei..


To dager senere var jeg selverklaert frisk, og hoppet paa bussen videre nordover til Pai. Veien opp dit er ganske svingete, 762 svinger for aa vaere helt noyaktig (ikke jeg som har telt altsaa..). Men jeg var advart paa forhaand og tok bilsyk tabletter for sikkerhetsskyld, med tanke paa de siste par dagers form.

Vel fremme fant jeg meg en billig bungalow i enkel standard og dro ut paa vandring i den lille hyggelige byen med smale gater fylt med sote cafeer og orginale smaa butikker som solgte klaer, lokalt haandtverk og nips-naps. Pa kvelden var det nattmarked i gaa gatene hvor de hadde boder og langbord som solgte alt mulig rart. Det var strombrudd hele denne dagen saa nattmarkedet var kun opplyst av talgelys og fullmaanen, mens gateartistene fylte markedet med vakker variert akustisk musikk.

Dr. Shoe fikser de fillete sandalene mine jeg nekter aa kaste

Slow down in Pai er nettopp akkurat det man gjor i Pai

Dagen etter var formen atskillig bedre etter endelig aa ha fatt litt solid fode, saa jeg leide meg sykkel og dro paa langttur rundt Pai. Jeg syklet langs de naturskjonne aakrene med fjellene i bakgrunn, tok turen innom varmekilden og dyppet de allerede varme bena mine i det naturlig varme vannet, saa paa de lokale som kokte egg i det enda varmere vannet lenger opp i dalen, hilste paa noen elefanter, tok bilder av den japanske minnebroen fra 2. verdenskrig for jeg 28 km senere tok en velfortjent hvil i hengkoyen hos min nye venn Aye.

Eggkoking!

Siden jeg aldri har kjort scooter for hadde jeg utrolig lyst aa prove det her, hvor trafikken er saa og si ikke eksisterende sammenlignet med resten av landet. Alan som jeg hadde blitt kjent med dagen for paa sykkelturen, tok paa seg oppdraget med aa laere meg i sikker scooterkjoring. Vi fant en rolig sidevei, og jeg vinglet med skrekkblandet fryd nedover gaten. Jeg er ikke saerlig begestreit for motoriserte kjoretoy, men dette var utrolig goy! Med meg som sjaafor kjorte vi rundt aa besokte et vakkert lite vannfall, den kinesiske landsbyen og fasinert som jeg er av elefanter maatte jeg tilbake aa hilse paa de igjen. Er ikke helt begeitret over greia med elefanter som turistattraksjon, hvor de maa drasse rundt paa folk hele dagen, men jeg fikk lov til aa bare se og mate de paa campen hvor de holdt til.

Neste morgen stod jeg grytidlig opp for aa se naar buddist munkene gaar rundt aa samler donert mat i sine messing boller fra de lokale som staar klar med ris, nudler, vann, kjeks, kaffe eller annen mat og drikke. Dette er noe som skjer hver eneste morgen mellom 6 og 7.

Jeg gnikket sovnen ut av mine fortsatt trotte oyne, den kjolig morgenluften slo mot meg som kaldt vann i ansiktet da jeg gikk langs den fortsatt morklagte gaten. Jeg hadde kledd godt paa meg, velvitende om at tempraturene her saa hoyt i fjellet bokstavelig talt er som natt og dag, naar det er natt og dag.
Da jeg kom til en av gatene jeg visste munkene ville komme slo jeg meg ned ved en av de mobile matbodene som solgte kaffe til morgenfuglene som gikk forbi. Her slo jeg av en prat over en godt varmende kaffekopp med en hyggelig eldre thai mann som var pensjonert pilot for thai airways.  Og ca 06.30 kom en og en buddist munk tuslende med sine bare isser, tynne oransje kleder og nakne fotter mot den kalde asfalten i den kjolige morgenluften. Jeg hadde kjopt noen nudler og posesuppe, som jeg la i en av munkenes messingbolle, og knelte sammen med en thai dame ved siden av meg foran munken som leste en velsignelse over oss. Interessant aa se hvordan den buddistisk troende delen av thai folket ser det som sin naturlige plikt aa staa klar hver morgen med mat, og hvordan de setter pris paa velsignelsen munkene gir de etter donasjonen.


Etter noen fine dager i vakre lille Pai gikk turen videre mot den mindre turistbesokte delen av landet, naermere bestemt den rolige byen Mae Hong Son, paa grensen til Burma.