I found Nemo!

Etter Perhentien Islands gikk turen videre nedover langs ostkysten. Jeg stoppet ett par steder paa fastlandet, for aa sjekke ut litt mindre turistifiserte deler av Malaysia, og kommer til konklusjonen at det Malaysiske folket er helt fantastisk vennlige mennesker (de fleste!).

Blekksprut!

 

 

Da jordskjelvet og tsunamien traff Japan, fikk vi oss ett stokk da noen plutselig trodde at vi var i faresonen, men dette viste seg heldigvis aa vaere feil. Indonesia og Fillipenene ligger foran Malaysia, saa vi var heldigvis trygge her. Det ble en del dager i spenning for min stakkars mor og mormor som ville ha meg hjem mens det stod paa som verst. Jeg lovet derfor aa holde meg borte fra oyene til de verste etterskjelvene var over.

Da jeg omsider hadde faatt beroliget de hjemme om at jeg ikke var i fare hoppet jeg i full fart paa baaten til Tioman Island, som er en svaert kjent oy for dykkere. Oya er ganske stor, saa man kan velge mellom flere strender. Jeg dro forst til stranden Air Batang, hvor jeg raskt ble kjent med nye folk baade backpackere og lokale, vi spilte volleyball, hang paa stranden og spiste fersk grillet fisk paa kvelden.



Be aware of coconuts!



Volleyball!

Natten min ble en heller ubehagelig opplevelse, jeg fikk desverre oppleve en av backpackeres verste frykt, nemlig bedbugs!! Da jeg la meg kjente jeg at det kilte og klodde litt men tenkte at det barevar jeg som innbilte meg det for jeg hadde nemlig hort rykter paa kvelden at dette stedet hadde hatt bedbugs, men jeg trostet meg med at jeg hadde sett de hadde skiftet madrasser og sprayet noe giftige godsaker. Etter en halvtime saa jeg et lite brunt insekt paa armen min, og da jeg ser rundt meg hadde denne lille karen jammen tatt med seg hele slektingen paa pysjamasparty i senga mi! Jeg var rimelig kjapp opp av sengaog innser noen fortvilet at jeg ikke har noe sted aa sove, da det naa er midt paa natten og alle gjestehus er stengt (oya er sappass liten at man ikke har nattevakter her). Med noe daarlig samvittighet banker jeg paa hos noen jeg har blitt kjent med, og faar heldigvis sove der resten av natten. Neste dag da vi inspiserte meg i dagslys, kunne vi telle 63 bitt, og jeg hadde bare ligget i senga i en halvtime. Usj, fornoen ekle kryp!

Dagen etter var jeg rimelig kjapp med aa sjekke ut, og kreve pengene mine tilbake. Deretter hoppet jeg paa baaten til stranden ved siden av som het Salang Beach. Om jeg skal sammenligne Tioman Island med de andre oyene og strendene jeg har vaert paa, vil jeg si at Tioman ikke er det vakreste stedet jeg har sett. Men folket her er bare helt unike, de faar virkelig turister til aa fole seg velkommen. Etter bare noen timer paa Salang foltes det ut som jeg jeg kjente alle som jobbet paa de ulike dykkersskolene og resturanten. Siden dette er en av de mer dyrere strendene og det var skoleferie for barneskolene i Malaysia endte jeg opp med ett kjempedyrt rom. Men det slapp jeg heldigvis aa ta for flere av de lokale jeg hadde blitt jeg hadde blitt kjent med tilbydde meg aa bo hos de.



Salang beach





Oya er kjent for sine gedigne monitor lizard som daffer rundt i elva.
 Helt ufarlige vel og merke, og utrolig fasienerende skapninger.


Mange av mine nye bekjente her var dykkere, og jeg fortalte de at jeg hadde utrolig lyst aa dykke, men er redd for dypt vann og brennmanteter etter at jeg fikk et ubehagelig mote med en brennmanet i Sor Afrika. Men etter alle deres historier og mange bilder fra denne fantastiske verden under vann maatte frykten vike unna for opplevelseslysten. Men jeg hadde ikke tid til aa ta dykkerlappen som er et tredagers kurs, fordi jeg hadde flybillett til Borneo, saa jeg tok det som kalles introduksjon til dykking. Her laerer man litt generelt om dykking, tegn for kommunikasjon, hvordan tomme dykkermasken for vann under vann (Ja, det hores helt ulogisk ut, men det gaar faktisk an). Man trener ogsaa paa ulike situasjoner som i verste fall kan oppstaa, slik som aa gaa tom for luft og maa bruke det ekstra munnstykke som er paa dykkerpartneren sin vest.

Etter at jeg hadde faatt til alle nodvendige ovelser, bar det ut i det dypet. I begynnelsen var det en helt merkelig folelse aa puste under vann. Det er viktig at man ikke holder pusten, pa grunn av gassutvekslingen i lungene, saa jeg maatte virkelig konsentrere meg om aa puste selv om det foltes mest naturlig aa holde den.


 

Paa introduksjonskurs kan man maksimalt dykke ned til tolv meter, noe som var mer en nok for aa se det spektakulaere marine livet. Med store oyne og peivende pekefingre saa jeg baade blekksprut, massevis av fargefulle fasinerende fisk, en ufarlig sting ray og helt utrolige korallrev. Paa korallrevene levde det massevis av skapninger, blant annet sjopolser, fargefulle kraakeboller og flagrende anemoner som de smaa nemo fiskene skjuler seg i. Etter nesten en time matte vi opp, noe jeg ikke i det misnste hadde lyst til. Resten av dagen gikk jeg rundt med et fornoyd glis som var umulig aa torke av. Jeg hadde overvunnet atter en skrekk,og oppdaget en helt fantastisk ny verden jeg veldig gjerne vil besoke igjen.

Paa kvelden fikk jeg vaere med paa en lokal brylluppsfest

Vakre Malaysia..

Etter trekkingen opp til landsbyen i Mae Sariang, paa grensen til Burma, dro jeg tilbake til den avslappede storbyen Chang Mai jeg hadde vaert tidligere. Her hadde jeg ett par dager for aa ordne litt smaating og ta farvel med Thailand, et land jeg gjerne drar tilbake til.
Air asia, et kjent billig flyselkap sorget for at jeg fikk en rimelig billett til Malaysia og bragte meg trygt og kjapt til min neste destinasjon, nemlig Kuala Lumpur. Noen kjappe fakta om landet: Malaysia grenser til Thailand i nord og Singapor i sor, holder et tropisk klima aaret rundt, islam er den offesielle religionen, store deler av befolkningen er av kinesisk og tamilsk opphav saa man horer ofte kinesisk (mandarin) og hindi, men de fleste snakker ogsaa Malay.

Jeg hadde faatt tips om et hostel i Chinatown, og tok bussen dit fra flyplassen. Kommende ut fra flyplassen ble jeg omfavnet av en varmebolge uten like og en luftfuktighet jeg aldri har kjent maken til. Folte meg sokk svett i lopet av ett par minutter. Ganske sammenlignbart med aa oppholde seg i et dampbad med klaerne paa og en sekk som begynner aa bli rimelig tung naa! At Malaysia er et muslimsk land hvor man bor tildekke laar og skuldre er ganske saa upraktisk etter min mening. Men i strandomraader og steder hvor lokale er eksponert for stor turisme, er bare skuldre og bikini akseptert. 

Forste dagen i Kuala Lumpur var jeg ordentlig turist og dro rundt paa sightseeing i byen eksortert av byens skytrain, ligner paa en t-banevogn men gaar paa skinner paa broer bygd over byen. Jeg har sett bilder av Petronas twin towers, som kunne tittelere seg som verdens hoyeste byggninger frem til 2004, men naa maa noye seg med aa vaere i kategorien en av de tre hoyeste i verden. Uansett, uten aa vaere spesielt interessert i hoye bygninger hadde jeg gledet meg til aa se disse, og jeg maa si de var ganske spektakulaere aa se paa. Etter aa ha stirret opp fra bakkeniva de 452 metrene til toppen var jeg fast bestemt paa at dit opp skulle jeg. Men problemet er at de bare selger et begrenset antall billetter hver dag, og for aa vaere en av de maa man stille seg i ko kl 07 om morgen! Dette fristet ikke paa en plass og mismodig fant jeg ut at det er kanskje ikke akkurat verdt det. Jeg kom tilfeldigvis i snakk med en vakt utenfor ett av taarnene, og han naermest visket til meg at jeg om jeg gikk til billettluken naa kunne jeg muligens faa billetter til dagen etter, og det gjorde jeg! Hurra! Helt fantastisk utsikt, og man fikk skikkelig dotter i orene i heisen paa vei helt opp til 86 egt.

En del etasjer for aa si det saann.

Bilde av tvillingtaarnet fra toppen av det andre.

Ellers var det ikke saa mye annet aa se i KL annet enn kjopesentre paa kjopesentre, i storrelse XXXXXXL. Gid hadde man hatt en tom koffert og full lommebok. Men jeg klarte aa bevare selvkontrollen vandrende gjonnom sentrene fulle av klaer og accesories som jeg er helt sikker paa ropte: Carina, kjop meg!
De hadde baade butikker som var i prisklassen til den saaklate arbeiderklassen, type H&M og Zara priser, samt alle de dyre merkene som Luis Vuitton og Gucci med egen dor og dorvakt inne i sentrene. Skal love dere jeg folte meg som en skikkelig boms som hadde tatt feil dor inn til suppekjokkenet der jeg vandret sminkelos, med det uregjerlige haaret i en topp, i kledd min vide slaskete (men fryktelige behagelige) linbukser, hullete topp og svaert slitne sandaler.

Skytrain

Tusenvis av armbaand i "little India", den indiske delen av Kuala Lumpur

Etter ett par dager i den travle storbyen med sine hoye bygninger satte jeg kursen for naturskjonne Cameron Higlands som ligger 4 timer ost for KL ett stykke oppover fjellet. Utrolig vakkert sted med sin gronne jungel, svaere te plantasjer nedover dalene, og utallige aakre hvor de dyrker blant annet jordbaer og gronnsaker.
Var rundt aa besokte blant annet en rose og orkidefarm, sommerfuglfarm og teplantasjen. Ikke saa mye bilder fra dette sted da mitt knapt 6 mnd gamle kamera bestemte seg for aa gaa av med tidlig pensjon (bare en mnd for jeg skal hjem da, arg!).

Middag servert paa bananblad

Masse vakker natur aa se paa bussturene

 Saa gikk turen videre til vakre Perhentien Islands, hvor jeg tilbrakte fem dager, ingen skal beskylde meg for aa ha forbrent for mange kalorier der. Jeg og hengekoya utenfor bungalowen min kom godt overens, spesielt siden jeg leste en fryktelig god bok mens jeg var der. Siste dagen var jeg paa snorklingtur rundt oyene, saa fine korallrev, massevis av rare fargefulle fisk, men det store hoydepunktet var aa svomme ved siden av en svaer skjoskillpadde! Fasinerende skapninger.

Omringet av fisk!

 I morgen gaar turen videre til Borneo, en oy som er en del av Malaysia, hvor jeg skal tilbringe de de tre siste uken av turen.

Thailand, et land med saa utrolig mye mer enn bare vakre strender.

Min opprinnelige plan for Thailand var aa bruke mesteparten av tiden rundt oyene i sor, og "stikke innom" nord, siden jeg har reist mye innlands i Kambodsja, Vietnam og Laos. Men det ble heller omvendt, etter to uker paa oyene i sor var jeg mett paa strandliv, og likte meg saa godt i nord at jeg ble der i over tre uker.

For aa fortsette hvor jeg slapp i siste innlegg: Jeg dro altsaa fra lille sote Pai til den rolige lille byen Mae Hong Son som ligger paa grensen til Burma. Dette er et omraade hvor det farter svaert lite turister, hvilket var deler av grunnen til at jeg dro nettopp dit. Den andre grunnen var at jeg ville dra paa trekking i disse mer urorte omraadene, og faa ett storre innblikk i det lokale livet hvor turismen ikke er saa pregende.

Busstasjonen

Onsket mitt om lite turister ble oppfylt, men dette gjorde desverre ogsaa trekking ganske vanskelig, om jeg ikke ville betale dobbel pris siden jeg var alene. Det var jo uaktuelt, saa jeg ble der bare en dag og hadde en herlig ettermiddag sittende i pavilliongen ved den lille innsjoen i sentrum. Mens jeg satt der aa leste bok og horte musikk kom det stadig smaa sote barn i skoleuniform for aa mate alle fiskene som vrimlet i vannet. Paa plenen ved siden av hadde de voksne aerobic thai style, som var utrolig underholdene aa se paa.

Pavilijongen i Mae Hong Son

Aerobic thai style

 Dagen etter tok jeg bussen videre til Mae Sariang, fortsatt langs grensen til Burma. Jeg falt umiddelbart for denne sovnige lille byen. Mens jeg slappet av i hengekoyen paa en liten koselig cafe ved elven, ble jeg kjent med Edward fra Frankrike og Suzannah fra Tjekkia. De reiste ogsaa alene, og vi tre kom svaert godt overens. Dagen etter leide vi sykler, og dro for aa utforske den lille byen.

Ed og Suzie slapper av etter sykkelturen paa Sawadee, hengestedet vaart

Tempel i burmesisk inspirert stil

Em gigantisk Buddha statue paa toppen av et berg, hvor vi avsluttet sykkelturen vaar med utsikt over byen i solnedgangen, en fin avslutning paa fin dag.

Til min store glede ville Ed og Suzie ogsaa dra paa trekking, saa vi fant oss en guide som ville ta oss med paa en todagers tur opp til landsbyene rundt dagen etter. Vi pakket med oss nodvendige klaer, toalettsaker og vann for to dager. Tidlig neste morgen tok vi den lokale bussen opp dit vi skulle starte turen. Temperaturen er jo ikke akkurat lave her, saa svetten begynte aa renne rimelig kjapt da vi begynte aa gaa. Vegetasjonen her er litt mindre torr enn omraadet jeg dro paa trekking i Chang Mai. Paa vaar vei passerte en god del aakre, vakre vannfall og smaa landsbyer som dukket opp bakom dalene. Overalt var folk utrolig vennlige og syntes det var stas aa se turister, siden det ikke var et vanlig syn her.

En nyskjerrig liten tass paa bussen

Pause i ly av solen

Dag 1: et hjem vi ble invitert inn til lunsj paa vei oppover fjellet

Etterhver begynte vi aa traske innover jungelen.  Saann umbiddelbart var det deilig aa faa ly fra solen, men etterhvert som vegetasjonen ble tettere og jeg til min fortvilelse saa edderkoppene vrimle rundt bena mine og paa buskene rundt meg, ble lettelsen over skygge raskt skiftet ut med lengtelse etter det altfor varme aapne landskapet igjen. Jeg maa innromme at det var et par timer av turen der jeg forbannet meg selv for aa ha onsket "urorte omraader". Tenkte jo ikke paa at det ogsaa mente igjengrodde stier, og deler av veien ikke stier i  det hele tatt..

Ed som er en utrolig morsom fyr, er ogsaa redd for edderkopper. Vi kikket paa hverandre med nervose blikk og kom med noen hoyfrekvente hvin i blant, men vi fant ut at vi kan enten le eller graate, saa vi lo oss gjennom hele den edderkopp infiserte jungelen. Det var heldigvis ikke saa ille hele turen, det vrimlet verst der vi gikk langs en bekk.

Noen skoleelver som har "heimkunnskap" i jungelen

...og vi fikk smake :)

Typisk husstil

Sent paa ettermiddagen var vi vel fremme oppe i landsbyen vi skulle tilbringe natten. Vi skulle bo hos en eldre dame som bodde med sin voksne sonn og hans to smaa barn. Husfruen var ute aa sanket ved da vi kom saa vi ble invitert inn til en annen dame. Hun bydde paa landsbyens tobakk rullet i bananblad (jeg som faktisk er flink aa rulle tobakk i vanlig papir, fikk ikke helt til teknikken med bananblad!). Etter et lynkurs fra den sote damen satt vi der med hver vaar gedigne rullings som vi smakte paa, mens vi hostet og harket. Ikke noe light det der nei!

Oppvask paa kjokkenet

Tobakksrulling i torket bananblader

En utrolig sot dame vi motte, hun stod aa knuste ris i den lange tre tingen ved siden av

...mens hun roykte paa pipa si

Vi motte vaer kjaere mor da hun kom gaende opp bakken med en kurv full av ved baerende paa ryggen med et baand rundt hodet. Sote snille Ed ville hjelpe henne aa baere det siste stykke, gammel, tynn og liten som hun er. Rodsprengt klarte han bare saavidt aa lofte den til huset, mens vi andre lo godt paa hans bekostning.

Mens 'One' og gamlemor laget middag, spilte vi ett slags ballspill med barna og undgdommen. Etterpaa visste en av ungdommene stolt frem pytonslangen han hadde drept tidligere paa dagen.
 
Huset til gamlemor var i typisk stil som vi har sett i de andre landsbyene. De er laget av treplanker og bambus, bygd opp paa stylter paa grunn av regntiden, ogsaa med den hensikt at husdyrene kan bo under. De har ett stort rom, samt en slags veranda utenfor med tak over. I husets eneste rom er det et ildsted i midten, og blir brukt til baade matlaging, spising, samt at hele familien sover sammen her paa straamatter om natten. Jeg,Suzi, Ed og 'One' sov ute paa verandaen paa straamatter, og kunne se grisene og honsene under oss gjennom plankesprekkene.

Etter alle mann hadde lagt seg for natten, vi ute paa verandaen,og gamlemor med sonnen og barnebarna inne i husets eneste rom, satte den ene grisen i et hoyfrekvent hyl.Innefra rommet horer vi gamlemor hysje irritert paa den,og grisen roet seg momentant. Vi lo godt der vi laa sammenkroket paa rekke aa rad av den surrealistiske komiske situasjonen.

Vi spiste middag som ordentlig lokale med bena i kors paa gulvet, og delte ris fra et trefat i midten. Etter en herlig middag med ris, suppe og en eller annen thai rett, fikk vi servert hjemmelaget risvin og hang med familien paa "verandaen" som de bruker som oppholdsrom om kvelden.  Jeg hadde lett gaatt gjennom edderkopp jungelen igjen for aa tilbringe mer tid hos disse helt fantastisk gode og hjertvarme menneskene som vi fikk bli kjent med i landsbyen.

Hyggelig kveld med masse besok og risvin

"utsikten" fra husets eneste rom

Kl 04.00 vaaknet vi av den forste hanen som ropte "God morgen", men trotte av fjelluften sov vi videre. Ett par timer senere vaaknet vi av gamlemor som styrte rundt oss for aa lage frokost. Vi fikk servert baade ris, en thai rett med gronnsaker og eggerore til frokost, og gamlemor sorget for at vi spiste opp alt. For vi dro tilberede guiden vaar One lunsj til turen vaar nedover, som mor pakket inn i bananblader.

Mor pakker lunsjen vaar i bananblader, hvem trenger vel matpapir!?

En te kopp for vi starter turen nedover

Etter en hyggelig morgenstund var det paa tide aa starte saa vi rakk ned for det ble morkt. Verken jeg, Ed eller Suzie hadde det minste lyst aa dra, og det var med tungt hjerte vi sa hadet og trasket nedover fjellet. Men til vaar glede hadde gamlemors voksne sonn og hans sonn lyst aa folge oss et stykke nedover en annen vei for aa vise oss omraadet. Saa paa veien ned gikk vi forbi flere landsbyer, hvor vi ble invitert inn baade her og der siden de syntes det var saa spennende aa se turister. Vi var like mye attraksjon for de som de var for oss. Alle mann var saa utrolig hyggelige, og virket saa tilfreds med de daglige syslene vi fikk se at de holdt paa med, veving, lage tak av bananblader, knuse ris for aa nevne noe.

En herlig dame som syntes det var stor stas aa mote oss

Sonnen og barnebarnet viser oss vei til neste landsby

En dame som lager nytt tak av bananblader

Et sted vi bled invitert paa besok paa vei ned, dag 2

Smakte godt med lunsj etter en del timers trasking, med hjemmesnekrede spisepinner av kvister vi fant paa veien nedover.

En helt utrolig minnerik tur, tankene mine vandrer fortsatt til stadighet tilbake til landsbyen.

Er for tiden i Malaysia, mer om siste rest i Nord Thailand og Malaysia kommer naar tiden er inne..