En perfekt siste uke paa Mabul Island

Min siste uke paa tur hadde jeg lyst til aa avslutte paa oya Mabul i Borneo, ett sted som anses som et av verdens beste steder aa dykke. Etter at jeg provde aa dykke for forste gang paa Tioman island i Malaysia har jeg lekt med tanken paa aa ta dykkersertifikatet, mens jeg er her. Og hvor er det bedre aa gjore det enn i Borneo!

Men i Brunei (det lille landet som ogsaa ligger i Borneo), var jeg uheldig aa ble frastjaalet over tusen kroner, samme dag som mobilen tok kveld. Og nytt kamera matte jeg kjope bare noen uker for, fordi det andre antageligvis fikk "heteslag". Det ble plutselig litt for mange uforutsette utgifter, saa jeg valgte aa legge dykkerlappen paa vent til neste tur engang, og heller dykke med instruktor til maks 12 meters dyp som er mye billigere enn aa ta lappen.

Forste dagen pa Mabul hadde jeg to dykk og stortriveds under vann blant alle de rare fiskene, og vakre korallrev. Paa ettermiddagen fikk jeg bli noen andre dykkere med baat ut til et annet sted hvor jeg snorklet. Ingen tvil om hvorfor dette omraadet er verdenskjent blant dykkere.

Etter en dag med dykking var jeg helt daarlig etter aa dykke igjen, snorkling blir liksom ikke helt det samme naar man forst har provd dykking.

Saa ett par dager etter tok jeg en dag med to dykk til. Jeg dykker instruktoren Ashley kom veldig godt overens, saa hun ble med meg andre dagen ogsaa.

Vi tok med oss kamera, og her er bare en liten brokdel av hva vi saa:



Can you find Nemo?



Saa mange clownfish som gjemmer seg in anemonene. Der er saa utrolig sote!

Plutselig kom en svaer fiskestim susende over hodet.





Dette er en saakalt cuttlefish, som er en type blekksprut. Alle "armene" er samlet paa dette bildet bak paa hoyre side. 



Bluspotted stingray



needlefish

En fisk som folger moten...?

Denne var helt raa! Crocodilefish, jeg klarte ikke aa se den selv om den var rett foran oynene mine, ca en halvmeter lang. 

Moray eel som gjemmer seg

Lionfish

(Sky) diving..?

Men livet paa oya var ganske kontrastfylt. Mabul som er en svaert liten oy (man kan gaa rundt hele oya paa under en time) huser likevel over 4000 "seagypsies", lokale folk som lever i enkelt i skjeve trehus og lever stort sett paa fisk og ris. Mange har godt med mat, mens andre lever paa kun ett maaltid om dagen.

Den lille oya har ogsaa  egen skole for barna, men ikke alle har raad til utdannelse. Jeg fikk ogsaa hore at mange av innbyggerne er fillippiner uten rett til aa gaa paa skole i Malaysia.

Husene til de fattigste "seagypsiene", flere familier bodde ogsaa i baater som denne.



En lokal fiskermann kom hver dag utenfor "doren" vaar for aa selge fisk





Fikk sa vondt av denne lille jenta som maatte ta flere pauser baerende paa ett par liter vann, og ikke snakk om at hun ville ha hjelp!



Landsbyen

Hus paa stylter rundt hele oya, og her bodde jeg.

Barna til familien jeg bodde hos

Her satt jeg hver kveld aa saa paa solnedgangen i huset paa stylter hvor jeg bodde. Fra morket horte jeg barna som bodde i baatene sang for fulle mugge.

Siste dagen min paa oya ville jeg prove aa gi noe igjen, og kjopte derfor flere kilo ris og nudler som jeg diskre (for aa unngaa at jeg ble omringet av trengende mennesker) provde aa dele ut til de familiene som saa ut som trengte det mest,  men jeg folte meg bare mer hjelpeslos da posen var tom og fortsatt saa mange fattige familier rundt meg. Man kan jammen meg ikke hjelpe alle..

Barneskolen

Daglivarehandel!



Paa besok hos Lisa og kusinen hennes

Jeg hadde en super uke paa oya med baade dykkingen og bli kjent med flere av landsbybeboerne. Selv om mange var fattige, var det en helt spesiell stemning der. Barna lekte ivrig sammen med klinkekuler, ballspill og andre uteleker norske barn gjorde for i tiden ( tiden uten dataspill!). Ungdommene sang, spilte gitar og lagde rytmer med provisoriske rytme\ trommeinstrumenter. Alle var utrolig vennlige og sa alltid hei naar man gikk gjennom landsbyen.

Naa er jeg faktisk paa flyplassen i Singapore og venter paa flyet hjem.. Kan ikke fatte at mine syv maaneder er over allerede! Jeg foler faktisk at jeg lett kunne blitt noen maaneder til. Blir helt surrealistisk aa komme til Norge igjen, med norske priser, norske vaerforhold og ikke minst snakke norsk igjen.

Men gleder meg til aa se venner igjen, familien faar vente til sommeren naar jeg har faat tjent inn litt penger til flybillett ;)

Mulig det blir ett lite innlegg til med siste rest av turen etter jeg har kommet heimat..

Jungel og orangutanger i Borneo

Etter Tioman Island paa ostkysten av Malaysisa fant jeg ut at jeg ville til Borneo, en av verdens storste oyer, siden jeg naa engang var saa naert. Jeg fant ganske rimelige flybilletter paa nett med Air Asia fra Johor Bahru paa grensen til Singapore. For aa gjore en lang historie kort klarte jeg atter engang aa bomme paa datoene, og dro til Johor en dag for tidlig for aa ta flyet til Kuching i Borneo. Heldigvis var det en dag for tidlig og ikke for sent.  To hele dager i denne byen er litt for mye, siden det stort sett bare er en stor by med kjopesentre, saa den dagen jeg plutselig hadde ekstra dro jeg til Singapore og var rundt i byen der. Er veldig paa etterskudd med skrivingen saa bilder og saant fra Singapore kommer senere, i og med at jeg skal dit en gang til for jeg reiser hjem.

Borneo er som nevnt en av verdens storste oyer, og jeg maa skammelig innromme at jeg opp til ganske nylig tid har trodd at dette er et eget land. I haap om at jeg ikke er den eneste som ikke har vaert helt vaaken i geografi timen vil jeg forklare kort hvordan oya henger sammen. Oya bestaar er nemlig delt av tre land; Malaysia, Indonesia og det bitte lille landet Brunei. Jeg har hovedsaklig holdt meg i den Malaysiske delen, og var ett par dager en innom Brunei. Den Malysiske delen av Borne, er igjen oppdelt i to stater; Sabah og Sarawak. Man maa faktisk gjennom passkontroll mellom disse statene.

Jeg dro altsaa forst til byen Kuching i Sarawak, en storby med flere innbyggere enn Oslo, men utrolig avslappet og behagelig. Her var vi en gjeng fra ulike kontinenter som ble kjent paa hostellet, og vi dro sammen til Bako nasjonalpark ca en time utenfor Kuching.
Her hadde vi to flotte dager med trekking i den hete jungelen, og fikk sett et yrende dyreliv rett utenfor dorstokken (som riktignok var plassert inni jungelen).


Ut paa jungeleventyr!




Mange lumske slanger gjemt i buskene




En utrolig morsom inder som ble med oss paa tur, her tar han seg plutselig en lur under en busk!






Mange ville "skjegg" griser rundt der vi bodde




Utrolig mye vakker natur!




Baaten som kjorte oss til nasjonalparken






Har dere sett noe sotere??




Massevis av aper rundt



Vi dro tilbake til Kuching ett par dager for vi skilte lag og dro i ulike retninger. Jeg dro videre norover mot Brunei til en by kalt Miri. Her skulle jeg egentlig se noen utrolig grotter, men det ble det av ulike grunner ikke noe av. Turen gikk derfra videre til Brunei (Kommer tilbake til dagene der i neste innlegg).

Etter Brunei dro jeg inn i den Malaysiske delen igjen til den andre staten Sabah. Siden jeg er saa fryktelig paa etterskudd med skrivingen og ikke kommer til aa ha saerlig nettilgang de neste dagene blir det bare en kjapp oppsummering, og hopper over ett oar steder. Jeg havnet da altsaa etterhvert i Sepilok, et lite sted som er verdenskjent for sitt rehabiliteringssenter for de uttryddningstruede orangutangene. Senteret er plassert i jungelen og er ikke inngjerdet, slik at orangutangene som lever der er frie og ville og kan dra hvor de vil. Men mangel paa mat gjor at det blir lagt ut mat til de tre ganger om dagen, som de selv velger om de vil komme aa hente fra et fast sted.

Temmelig fleksible for aa si det saann!

Her lever ogsaa andre typer aper som stikker innom for en matbit.

Senteret bruker store ressurser paa aa hjelpe foreldrelose orangutanger, ved aa laere de alt de trenger aa kunne for aa klare seg alene ute i jungelen en dag. Men denne rehabiliteringen kan ta opp til ti aar. For aa finanisere prosjektet med aa beavare orangutangene, tillater senteret besokende i matingstiden slik at turister kan faa en mulighet til aa se disse herlige skapningene. 

Ikke saa langt unna dette stedet var det ogsaa en "fredet" jungel hvor det bodde proboscis aper, en utrolig sjelden type aper som kun finnes her pa Borneo. Utrolig fasinerende dyr, hannene med sine lange neser og store mager, mens damene var litt mindre i baade mage -og nesestorrelse. Disse fikk ogsaa satt ut mat paa faste steder paa grunn av mangel paa mat i omraadet, hvilket har fort til en minking i antall proboscis aper.




En hunn ape, med en mindre nese





Hopper bukk?




Minner mistenkelig om menn av en annen rase...



I morgen tar jeg baaten ut til Mabul Island hvor jeg skal faa min siste strandose for hjemmreise om bare ti dager. Iiiiiiik!!! Omraadet rundt der er kjent for sitt utrolige marineliv, saa jeg skal iallefall ha ett dykk, saa blir det nok en god del snorkling ogsaa. Gleder meg!

Prover saa godt aa fortrenge at eventyret mitt snart er slutt for denne gang...