Elefanten med fem ben.

For vi dro fra storms River dro vi paa en hiking tur I Tsitsikamma naturreservat. Vi tok en sti som gikk vekselvis paa store steiner langs det blaa turkise havet, og inn I den trollske skogen hvor til og med lille meg innimellom maatte dukke under greiner fra traerne som vokste inn I hverandre som spindelvev. Til slutt kom vi frem til et fossefall som laa rett ved havkanten hvor store flotte bolger slo inn mot steinene. Ellinor some r en raatass naar det kommer til aa bade I kaldt vann hoppet uti den lille ferskvannsdammen som kom fra fossfallet. Mens jeg (A.K.A frossenpinnen) meldte meg som frivillig fotograf fra land!

Bolgene var helt utrolige aa se paa, men de kunne vissnok bli ganske saa mye store I daarlig vaer.



 

med fossefallet rett bak ryggen

Frokostbordet!

Samme kveld gikk turen videre til surfebyen Jeffrey`s bay.Her  hadde vi ett par avslappende dager i den sovnige lille byen boende paa et backpacker hostel paa stranda. At stranda er det forste man ser naar man aapner oynene om morgenen er absolutt ikke feil! Men desverre var ikke vaergudene helt med oss de neste dagene, saa videre til Port Elizabeth.





Da vi kom til PE ble vi hentet av et Sor-Afrikansk vennepar av Ellinors fetter, og fikk overnatte hjemme hos de. Vi hadde en hyggelig kveld sammen og snakket mye om den varierende og mangfoldige Sor-Afrikanske kulturen, samt det vanskelige forholdet mellom svarte,fargede og hvite i landet.Spennende aa faa et store innblikk i den vanskelige historien sett gjennom de lokales oyne. Dagen etter dro vi til familien Ellinors fetter bodde hos da han studerte her, og der har vi bodd I en uke naa. De bor litt utenfor byen og driver en gaardsbarnehage for ca 100 barn. Utrolig fint omraade, og saa har de svommebasseng i hagen (meeen vaeret har ikke vaert saa bra saa det har bare blitt en dag bassenget).

Vi har blitt tatt utrolig godt i mot her, og vaert saa heldig aa faa bli med rundt I byen og paa safari. Spenndende aa se litt andre dyr enn norske kuer og reinsdyr. Kan vel nevne at vi har sett sebra, sjiraff, elefant, mange ulike typer antiloper, skilpadder, lover, gepard, struts +++ Da vi var I en nasjonalpark I gaar kom en elefant gaaende mot den ene bilen, saa de maate rygge, regner med de var ganske svette der de satt med elefanten kommede mot de. Til slutt stoppet den midt I veien for aa gaa paa “tvaaen”, og  vi fikk en forsterads opptreden av hvor mye en elefant faktisk kan tisse fra sitt “femte” ben!

Waka waka

Carina A.K.A Tarzan in the african jungle

Siden sist:

Vi hadde en veldig fin helg I Wilderness, hvor vi forste natten bodde paa et utrolig kult sted litt inn i skogsomraadet, men vi  var den natten de eneste gjestene, og maatte dermed  ligge alene i et hus fra 1814. De ellers saa toffe  jentene  var ikke saa veldig hoye I hatten  da vi skulle opp  I det morke huset med knirkende tregulv og skumle afrikanske tremasker hengende paa veggene. 

Dagen etter gikk vi oss en skogstur I en nasjonalpark  til et fossefall hvor det var deilig aa slappe av I sola (eller dvs Ellinor som er den av oss som er flinkest til aa slappe av tok seg av den biten, mens jeg  fant barnet I meg og dro paa oppdagelsesferd langs den lille elva). Utrolig vakker og frodig natur I dette landet, ikke helt slik jeg forventet det skulle vaere I Afrika, men Sor-Afrika skiller seg paa mange omraader ut fra resten av kontinentet.

En flaate vi maatte dra oss over elva med

Senere paa dagen flyttet vi (av aapenbare grunner) til The beach house backpackers, som dere sikkert skjonner laa ved stranden. Her var det heldigvis en god del flere gjester, og vi hadde en hyggelig kveld rundt baalet og spiste hjemmelaget italiensk pizza fra hostellets utebygde steinovn.

Paa lordag ble jeg med to tyske jenter som jobber I Wilderness med til et lordagsmarked hvor de hadde utallig boder paa et stort omraade hvor de solgte alt mulig; frukt, gronnsaker, bakverk I alle slags former og farger, suvenirer, klaer, boker, lunsj and the list goes on and on! Noen morsomme elder men satte hele stemningen ved aa spille “afrikansk country” til et svaert takknemlig publikum. 

Laaaaaaang strand

Vel tilbake ble det en times joggetur i vannkanten paa den milelange stranda, etterfulgt av en velfortjent soft is og laksesalat paa en av bygdas koselige cafeer. Sondag grillet vi oss noen timer i sola, og jeg badet for forste gang paa to aar I sjoen (vannet her er litt varmere enn de andre stendene, men fortsatt litt for kaldt for en frosenpinne som meg!). Deretter tok vi ettermiddagsbussen til Knysna. En koselig liten by med flott natur, men litt kjedelig saa vi dro videre til Storms River neste dag. 

Dagen i dag har vaert en spenningfull dag baade for meg og Ellinor, jeg har lekt tarzan i skogen og svingt meg fra tretopp til tretopp 50 meter over bakken, mens Ellinor  var saa toff at hun stupte utfor en bro 216 meter over bakken  med et strikk festet rundt bena! Jeg folte ikke saerlig trang til aa utforde sjebnen igjen, siden jeg faktisk har overlevd strikkhopp to ganger tidligere I Nepal, riktig nok “bare” 160 meter over bakken (..og dessuten lovet min kjaere mormor at jeg ALDRI skal gjore det igjen).

Da jeg stod oppe paa treplattformen og skulle svinge meg ut til neste tre som var 90 meter bortenfor og  50 meter over bakken spurte instruktorene om jeg var redd, fikk de seg en god latter da jeg forsiktig ytrret min store frykt; nemlig at jeg skulle faa paa meg edderkoppene i traerne!

Kabelen vi ble sikret fast i og suste paa fra tre til tre.

 Wakaaa wAkaaa

Historien om jenta og hvithaiene

Etter en herlig uke i vakre Hermanus startet vi videre langs kysten i gaar til et lite sted kalt Wilderness. Etter aa ha blitt kjent med mange fine folk i den lille "hval-byen" Hermanus ble det atter en trist avskjed, men the show maa jo go on!

Men for vi avslutter kapittelet om eventyrene i Hermanus maa jeg fortelle den spennende historeien om jenta som dro ut i baat og gikk frivillig ned i et bur ute i det indiske hav med hvithai svommede rundt! Den mindre morsomme delen av historien var at jeg, som ALDRI har vaert sjosyk, ble saa daarlig at jeg endte med aa "rope etter haien" over baatrekka (temmelig pinelig, men jeg var heldigvis langt fra den eneste!). Bolgene var 1,5-2 meter den dagen saa frokosten skvulpet ganske bra i magen hos de fleste av oss for aa si det saann! Det fine med aa vaere saa sjosyk var at jeg ikke var redd for aa vaere i haiburet i det hele tatt, jeg brukte nemlig all min energi paa aa fokusere paa aa se fastlandet i det fjernet (dette skulle vissnok hjelpe mot sjosyke)! Av sistnevnete aarsak ble det ogsaa svaert lite bilder fra turen, men nedenfor kan dere i allefall se buret og skimte halen til en av haiene som var 3 meter lang. Det var en veldig spennende opplevelse, men jeg var utrolig lykkelig da jeg kom paa land igjen, og mitt gronnbleke ansikt omsider gjenvant sin gyllenbrune farge!

Halen til haien i det fjerne..

Waka waka

Farewell Cape Town, we will miss you!

Etter to flott uker i Cape Town var det paa tid aa komme seg videre. Vi dro imideltid ikke saa veldig langt, bare ca 1,5 timers kjoring til en liten by kalt Hermanus. Byen er et populaert sted  aa dra paa denne aarstiden for aa se hval, stort sett Southern Right Whales for de som skulle ha interesse av aa vite det . Bukten er nemlig fylt av hval som strommer inn for aa parre seg og oppfode  barna sine.


Jeg vil ikke akkurat pastaa at jeg er en ivrig hvalentusiast, men det er faktisk ganske spektakulaert aa se disse svaere beistene paa ca 16 m med sine utrolige 8-10 tonn hoppe i luften for saa aa lande med et gedigent plask. Til og med jeg med mine god del midre antall kilo (heldigvis!), klarer ikke hoppe en centimeter engang. I dag saa jeg to hval fra bare 1 meters avstand fra en klippe vi stod paa, ville ikke falt ut i vannet der for aa si det saann!

For vi dro fra Cape Town var vi en tur i fengselet paa Robben Island, oya der bl.a Nelson Mandela satt som politisk fange i 27 aar. Veldig interessant aa hore fengselets historie, de forferdelig levevilkaaren fangene levde under og se de smaa cellene de ble sperret inne i, som straff for at de var toffe nok til aa kjempe for sine rettigheter i samfunet. Rettigheter vi i dag tar som en kjempestor selvfolge.

Robben Island, utenfor blokka til Mandela

Baatturen over til oya var ogsaa en opplevelse i seg selv, da vi saa baade delfiner, pingviner og sel svommende langs baaten, ikke samtidig riktig nok ;) Vi saa ogsaa hval paa avstand, bare hvithaien som manglet!

Dagen for vi dro var jeg med noen folk rundt Cape Peninsula, kysten rundt Cape Town. Vi dro paa en liten baattur til Seal Island a kikket paa dovne seler, syklet i reservatet paa Cape of the good hope ( det sorligste punktet i Afrika) og kjorte opp til Cape Point som jeg har vaert forste uka. Super dag!
Siste kvelden i Cape Town spiste vi forst middag med noen venner, deretter dro vi paa Mama Africa (en plass vi pleier aa dra paa) og horte ekte afrikanske rytmer. Hoydepunktet paa kvelden var definitivt da jeg ble dratt opp paa den lille scenen (hoyst ufrivillig), og maatte sitte der mens sangeren sang en kjaerlighetssang til meg.

Cape of good Hope

Struts ved bilen

Her i Hermanus er det rolig dager, hvilket vi synes er litt deilig etter to uker i storbyen.Ogsaa litt befriende aa slippe aa ta saa mange sikkerhetsforhaandsregler som vi maatte i Cape Town.Vi tar dagene som det kommer, og drar nok videre langs kysten snart. 

Sandboarding i Hermanus, morro!

Waka WaKaaaa

Winelands and townships-atter to ytterpunkter

 Turen til naa har gaatt over alle forventninger, men paa lordag hadde vi den beste dagen saa langt, en skikkelig "provol lekker tye" som vi sier paa afrikaans! Vi kjorte ut i vindistriktene utenfor Cape Town sammen med Siri og to av hennes Sor-afrikanske kompiser, Stefan og F.J. Landskapet der ute kan bare beskrives som vakkert; fjell, store mektige traer fylt av fargerike blomster, svaere vingaarder, hester, og smaa koselige landsbyer. Vi kjorte forst inn til Franschoek, en liten rolig landsby hvor vi spiste frokost og kjopte himmelsk hjemmelaget sjokolade paa en liten sjokoladebutikk (min favoritt butikk saa langt!). Vi dro deretter til en av vingaardene for aa smake paa litt viner, og ja det sto absolutt til forventningene!

Etterpaa kjorte vi til en annen landsby som heter Stellenbosch og dro til et stort slags parkomraade med en idyllisk innsjo hvor vi hadde picnic med ferske bagetter, ost og vin. m-m-mmm det var ikke feil!

 

Stafan driver med hekkehopping!

 


En dag med mye toys og latter!



 

Etterpaa var vi paa oppdagelsesferd i det svaere parkanlegget,mye rart a finne paa for oss voksne barn blant annet hoppe paa steiner i en liten elv vi plutselig kom over og noen svaert saa kreative opptredner i et uteamfiteater (var heldigvis bare oss der)! Dagen ble avsluttet paa en uteresturant som var en opplevelse for alle sanser. Man kom nesten inn i en liten jungel, hvor de blant annet hadde laget sitteplasser paa plattformer oppe i traerne. Naar morket hadde senket seg stod vi rundt et lite baal, kikket opp paa stjernehimmelen og var alle enig om at dette oyeblikket skulle vi huske. Det blir ikke vanskelig.



Chill i sofaen under treet

Paa sondagen, dro vi med en annen Sor-Afrikans kompis til townshipene i Cape Town, dette er de fattige strokene hvor de morke ble tvangsflyttet under apartheid tiden fra 1966. Her er det alt fra fallferdige skur som ligger tett i tett, til smaa slags rekkehus i daarlig stand. Cape town har flere townships og i den storste bor det omlag 500 000 mennesker.

 





Gavin som vi dro med har selv vokst opp i en township, men han bodde i de litt bedre strokene hvor de hadde hus. Disse omraadene er preget av stor arbeidsledighet, rusmisbruk, kriminalitet og selvsagt fattigdom. Det litt komiske var at vi forventet kun aa se disse skurene som paa bilde over med fattige lidende mennesker (det gjorde vi forsavisdt ogsaa i ett av omraadene), men Gavin tok oss med til en gate hvor han og kompisene pleide aa henge, og der var det full fest midt paa dagen. Her var det visst vanlig at folk kom i helgene, kjopte grill mat paa kjottbutikken der som ble grillet i et lokale lengre bak i butikken. Her var det masse liv, musikk og glade dansende mennesker! Noe skeptisk spiste jeg kjottet vi fikk servert, men det visste seg aa vaere den beste grillmaten jeg har smakt, og jeg har *bank-skikkelig-hardt-i-bordet* ikke blitt daarlig i magen.







Waka waka

Back to my roots

Naa har det jammen meg blitt oktober gitt, kan vel ikke si at jeg merker det saa godt her under den varme afrikanske solen (men det trenger jeg vel ikke aa gni inn til dere stakkarer som antageligvis har begynt aa klapre tenner naa)! Vi er fortsatt i Cape Town, har lagt vaar elsk paa denne kule byen, men tenker nok oss videre langs kysten til uka.

En kort oppsummeringen siden siste innlegg:
Torsdag var vi rundt aa kikket i byen, mye kult aa shoppe, baade klaer, interior og diverse accesories, meeen naar man skal reise ett halvt aar til begrenser hvor bananas man kan gaa i butikkene. Og jeg kan love dere at det verker i shoppinghjertet mitt! Senere paa kvelden var vi aa spiste og drakk litt vin med noen folk vi har blitt kjent med.

Fredag tuslet vi opp til Bo Kaap, et muslimsk omraade som er kjent for sine karakteristiske hus i alle regnbuens farger. Deretter gikk vi videre opp i et turomraade som heter Signal hill, hvor vi fant oss en fin plass med utsikt over byen. Deilig aa nyte livet paa reise med medbrakt niste (en ekte nordmanns trofaste folgesvenn) og vakker utsikt. Det er ikke feil.

Fargerike hus i det muslimske omraadet

Maatte ta bilde av dette svaert saa rosa huset til aere for min kjaere rosa jente, Maria :)

Utsikt over byen, den store runde greia er VM stadioen

Paa kvelden dro vi sammen med en fransk venninne paa en etiopisk resturant. Som halvt etiopisk syntes jeg dette var svaert stas! Vi satt paa noen rare miniatyr stoler rundt ett slags rundt straa bord med bare plass til ett stort fat. Bordet lignet vel egentlig en slags flettet straa krukke (vi glemte kamera, saa dere faar ta fantasien i bruk for aa faa et visuelt bilde av mine svaert daarlige beskrivelser!). Vi valgte seks forskjellige gryteretter som ble servert i smaa "hauger" paa en stor injera (ligner paa en stor tykk pannekake). Vi fikk altsaa bare ett fat paa deling med dette paa, og maten skulle inntas ved aa spise med hendene, en utfordring de bestikkspisende europeerne tok paa strak arm! Maten var kjempegod, omgivelsene var svaert fasinerende og en ekstra bonus paa den kulinariske opplevelsen var at servitorene saa at jeg var halvt etiopisk. Spennende aa utforske sitt ukjente opphav!

Paa lordag hadde vi en superfantastisk dag ute paa det vakre vinlandet, og sondag hadde vi et svaert saa interessant besok ute i townshipene, men det maa dere desverre vente med aa hore om for naa renner internett tiden min ut.. To be continued...