Last chapter of part one... Farewell Africa...

Den siste uka i Sor Afrika dro vi forst til Drakensburg, ca 5 timers kjoring fra kysten mot innlandet. Backpacker stedet vi kom til, kalt Amphitheatre Backpackers var et utrolig orginalt sted med en deilig atmosfaere, en liten oase midt i ingenmannsland. Vi fant kjapt roen ved bassenget i en slags sofa lounge i skyggen, og der ble vi faktisk resten av dagen utslaatt av varmen (vi klager for all del ikke!).

Ellinor utenfor rommet vaart

Dagen etter ble jeg med til Lesotho, et lite land som ligger omringet av Sor Afrika. Etterhvert som vi naermet oss grenseposten ble turen atskillig mer humpete, paa den stadig daarligere veien oppover fjellene. Etter litt formell passtempling paa grenseovergangen, humpet vi glad og fornoyd inn i  Lesotho paa de hullete grusveiene ned i dalen til en landsby. 

Landsby i Lesotho

Utsikt over landsbyen i Lesotho

Dette lille landet er et av verdens fattigste land okonomisk, men saa ufattelig rik paa vakker urort natur omgitt av gronnkledde fjell som glitrer i solskinnet. Ogsaa her lever de i sine primitive runde hus med straatak uten strom og innlagt vann. I landsbyene dyrker de selv korn de maler til maismel, hvilket er en svaert viktig ingrediens i baade mat og drikke.

Lokale damer som serverte oss maismel ol fra en plastikk botte

Vi gikk rundt i landsbyen, besokte en skole og fikk hore litt av landets historie. I landsbyen fikk vi smake tradisjonell ol laget av maismel som vi forsaavidt har smakt for, samt en slags stappe ogsaa laget av maismel med godt krydrete gronnsaker. Maten var god, men maa vel aerlig innromme at den olen har jeg ikke saerlig behov for aa smake igjen.

Barna var ellevill etter aa se bilde sitt paa kamera, men skjonte ikke helt at de ikke kunne vaere helt oppi linsen da jeg skulle ta bilde!

Neste dag i Drakensburg dro jeg opp til en fjelltoppene, Amphitheatre, ca 3200 moh, en kjempefin tur hvor vi gikk paa stier langs fjellsiden. Man foler seg utrolig liten der man tusler i det massive fjelldekte landskapet.
Paa toppen spiste vi lunsj, med en utsikt som er umulig aa beskrive med ord eller fange paa et bilde. Selv seige solvarmet ostesmorbrod smakte godt etter en slik tur, med den utsikten, dinglende med bena over fjellkanten med svimlende 1000 meter ned. Vi fikk ogsaa sett Tugela Waterfalls, som er verdens nest hoyeste med sine omtrent 980 meter. Siste dagen i Drakensburg ble vel brukt til aa slappe av med en bok ved bassenget, og drikke et glass vin i boblebadet. Herlig!

Hvor vi spiste lunsj oppe paa Amphitheatre. 1 km rett ned, passer daarlig for de med hoydeskrekk!

Maatte klatre paa kjettingstiger deler av veien ned!

Tirsdag var tiden inne for siste etappe opp til Johannesburg, da flyet vaart til Bangkok skulle gaa onsdag 25.november (trodde vi!). Da vi vaaknet opp tirsdagen klare til aa dra, oppdager plutselig Ellinor tilfeldigvis at
det er tirsdag 23. nov, altsaa var ikke flyet vaart for paa torsdag! Som dere sikkert skjonner er det ikke helt enkelt aa holde styr paa dager og datoer etter to maaneder paa loffen. Heldigvis  var det en dag seinere, og ikke en dag for.
Siste kvelden vaar i J.Burg og Sor afrika hadde vi en hyggelig mimrekveld om vaar fantastiske tid i vaart sor afrika som vi allerede lengter tilbake til.

Etter fire dager her i hektiske Bangkok gaar turen i morgen videre til Siem Riep i Kambotsja. Too bee continued...


WaKaa wAka

I love Coffee Bay

 Etter noen deilige dager i det urorte paradiset Bulungula med vaare nye reisekamerater dro fem av oss videre til Coffee Bay, en fire timers busstur unna. Coffee Bay er ett ganske lite sted hvor folket ogsaa her lever ganske primitivt i sine runde hus uten strom og innlagt vann. Det er en liten landhandel der, en "resturant" med tre retter man i utgansgspunktet kan velge mellom (men de er som regel tom for to av valgmulighetene, he he),  samt en nips naps butikk.

Backpacker stedet vi bodde paa foltes virkelig som hjemme, de ansatte kunne navnene vaare, var alltid blid og hjelpsomme, det var hengekoyer i det koselige jungelaktige uteomraadet, strand like ved, ett helt unikt avslappende sted. Ikke rart vi ble der i ti dager!

Coffe Shack hvor vi bodde

Gjengen vaar en morgen paa coffe shack 

 

 

 

Elven vi maate vasse over for aa komme oss til Coffee shack

 Dagen etter vi kom fikk vi surfeleksjon av vaare eminente instruktorer Neil og Raino, da surfing er en ganske populaer aktivitet langs Sor-afrikas kyst. Jeg hadde ganske stor tro paa at surfingvar ett av mine skjulte talenter, men det fikk jeg desverre avkreftet ganske kjapt! Ellinor derimot tok surfingen (irriterende..!)
 fort, mens jeg hadde en god del (elegante) svalestup baade forlengs, baklengs og sidelengs av brettet. Etter litt beachvolleyball og noen velsmakende ostesmorbrod grillet paa baalet, kom jeg noe sterker tilbake paa brettet!. Vi leide surfebrett ett par dager til, men jeg maa nok innse at surfing ikke er helt min grei. Utrolig goy er det naa uansett.

Vi gikk en utrolig flott hiking turtil et sted kalt Hole in the wall, hvor et berg ved kyysten hadde et stort hull i seg laget av massive bolger over aarhundrer.

Hole in the wall

 To av dagene i Coffee Bay var kjolig og regnfull, saa vi brukte den ene dagen til aa lage arbaand av avkutttede bambusror som vi pusset, lagde innskjaeringer i og malte. Romaine lagde seg en tromme, men det tok tre dager saa vi jentene noyde oss med armbaand. Den andre dagen hadde Raino (ene surfeinstruktoren) trommeleksjon med oss, og spilte gitar mens regnet trommet utenfor. Ellinor med sin vakre stemme sang og spilte ogsaa, for et svaert saa takknemlig publikum.

Kay og ellinor pusser iherdig paa sine armbaand

Paa fredagen etter en dag med surfing dro vi paa kvelden opp i en landsby og saa paa solnedgangen, mens vi fikk smake hjemmebrygget ol av maismel. Etterpaa sang og danset kvinnene paa tradisjonelt vis og serverte oss en deilig gryterett med en slags stappe laget av maismel.

Etter ti flotte dager i herlige Coffe Bay var tiden desverre inne for aa ta farvel med Sam, Kay og Romaine som vi har blitt vant til aa ha i vaar hverdag de to siste ukene. Fryktelig trist!

Jeg og Ellinor er naa tilbake i storbyen, noe som foles rart etter de smaa primitive stedene vi har vaert de siste tre ukene. Imorgen gaar turen videre fra Durban til de majestetiske fjellene i Drakensburg. Og neste uke er tiden plutselig inne for aa fortsette eventyret i Asia. En ting er sikkert, jeg kommer til aa savne afrika, og jeg skal definitivt tilbake! Jeg maa si meg enig med Ernest Hemingway som saa klokt har sagt :
"Det var ikke en dag i Afrika jeg ikke vaaknet opp lykkelig"


WaKaa wAkA

The wild coast

Vi dro fra Port Elizabeth forrige fredag, og ble med den familien vi har bodd hos paa weekend tur til  Bushmans, et lite sted med en helt utrolig fin lagune. Vi tok etter helgen farvel med disse fine menneskenesom har aapnet hjemmet sitt for oss, og startet turen videre til Chinsa. Her bodde vi paa et sted som laa i ytterkanten av jungelen ved stranda. Vi ble kjent med et engelsk par, Sam og Kay, tyske Severine og svetsiske Romaine som vi har reist med naa den siste halvannen uka.

Dagen etter vi kom  tok de andre medlemmene av vaar ny-etablerte reisegruppe "Europe massive" surfeleksjon, mens jeg og Ellinor noyde oss med aa prove Boogie board som er smaa brett man bare ligger paa mens man flyter paa bolgene som kaster seg inn mot stranden. Dette var kjempemorro helt til en manet fant det for godt aa klenge sine brennende blaae tentakler rundt foten min. Jeg kjente umiddelbart svien og saa noe blaatt surret rundt foten min, i panikk river jeg meg los fra maneten med haanden min mens jeg loper paa land. Mens jeg biter tennene sammen for aa takle den sviende smerten, ser jeg at huden blir kjemperod og svulmer opp. Min kunnskap om afrikanske maneter er svaert saa begrenset, men jeg trostet meg med at maneten som kan drepe deg paa et minutt er helt i australia ;)

Kay som driver med yoga hadde en yoga time med oss paafolgende morgen for vi skulle reise videre. Jeg fikk slaatt fast at jeg ikke er like toyelig og boyelig som i mine "yngre" dager. Til tross  for litt smerter var det deilig aa strekke seg litt ute i  naturskjonne omgivelser med bolgesus og fuglekvitter som bakgrunnsmusikk.

"Europa massiv" som naa har blitt en uadskillelig reise gruppe  startet turen videre til en liten landsby fem timer unna Chinsta. Det er helt merkelig aa se den utrolig forskjellen paa naturen og infrastrukturene her paa The wild coast i forskjell til forste del av reisen langs kysten fra Cape Town til Port Elizabeth. Forste delen var svaert utviklet og minnet mye om vestlige land, det er ogsaa her majoriteten av av de hvite sor afrikanerne bor,mange i sine store flotte hus med basseng. Mens de morke bor som sild i tonne i townships med blikk og papp til vegger og tak. Her i den andre delen bor de fleste i disse karakteristiske runde murhusene med straatak uten innlagt vann eller strom. Forst naa foler jeg at vi har kommet til det virkelige afrika, og jeg elsker det!

Etter en lang og humpete tur paa de hullete jordveiene kom vi sent paa kvelden fram til Bulungula . For vi la oss i vaar egen runde hytte (riktig nok ganske saa stor og fin med senger plassert i en sirkel langs veggen) fikk vi et spektakulaert lys show med lyn i baade vannrett og loddrett retning som flerret opp himmelen. Oredovende tordenskrall og en massiv regnskur satte en ekstra spiss paa showet med "Europe massiv" som ekstatisk publikum. Vi satt hele gjengen tort og godt under tak med talgelys paa bordet, stor i oynene og de eneste ordene som ble ytret de neste par timene var vel stort sett bare wow og oi, etterfulgt av ekstatisk peking mot himmelen.

Her bodde vi i Bulungula, ett paradis paa jord!

Vi bodde i det bakerste huset

Dagen etter vaaknet jeg av et esel som gaulet utenfor dora, dro paa kanotur og tilbragte resten av ettermiddagen paa stranda. Dag to ble jeg med opp i landsbyen og fikk vaere med for aa se hvordan hverdagen til en afrikansk kvinne der fortoner seg. Vi hentet vann med botter paa hodet, samlet kvister i skogen og laget lunsj paa baal uten for det lille runde huset, mens kyllinger sprang rundt bena vaare. Til slutt pyntet de meg med leire maling i ansiktet etter xhlosa kulturens tradisjoner og fletter haaret mitt, ble nesten tatt for aa vaere lokal etterpaa!Paa kvelden kom noen smaagutter fra landsbyen og spilte trommer for oss, helt utrolig aa hore paa. Vi fikk oss ogsaa en trommeleksjon, men tror ikke jeg rt fodt med de afrikanske trommegenene gitt..

Naa har vi kommet oss videre til en annen liten landsby kalt Coffe bay, her gaar dagene i surfing, strandvollyball, hiking i den flotte naturen og paa kveldene kommer ofte de lokal barna aa opptrer for oss med sang, dans og trommer. Herlig!

Wakaa waka