De postkort vakre øyene...

Her kommer siste rest om tiden paa oyene i sor-Thailand:
Vi ble en dag til paa oya Ko Lanta, for vi tok baaten videre til Phi Phi island, omraadet hvor filmen The Beach ble spilt inn (for de som husker den noe smaarare filmen med Leonardo DiCaprio et tiaar tilbake).

Sean klimprer paa gitaren. Long beach paa Phi Phi Islands

Her dro vi paa en baattur til de vakre smaa oyene rundt Phi Phi, med hvite strender og turkist klart vann, for aa snorkle. Utstyrt med svommefotter og snorklemaske hoppet vi fra baaten ut i det klare turkise vannet, hvor en helt utrolig verden aapenbarte seg for oss med store korallrev, merkelige kraakeboller og fisk i alle regnbuens farger, smaa, store, flate, oppblaaste, lange og tynne.

En av oyen vi stoppet ved og snorklet utenfor

Paa vei inn i baaten for aa dra videre til neste oy.

Jess paa baaten, mens vi kjorer gjennom de utrolig fasinerende limstone fjellene

Paa noen av korallrevene var det noe som lignet munnen til et kamskjell som stakk vertikalt ut av revet. Naar "munnen" var aapen kunne vi se noe lilla levende inni (beklager sterkt mitt begrensede vokabulaer i den maritime verden!), og da vi dukket ned til de lukket de den bolgeformede "munnen" sin, da de antageligvis oppfattet oss som en trussel. En super dag med masse inntrykk og vakre bilder paa netthinnen. Ingen tvil om at jeg befant meg i paradis.

Neste dag var jeg og Jessica ivrig etter aa snorkle igjen, og la paa svom fra stranda ut til Shark point, som er et rev ca hundre meter fra stranda. Her haapet vi aa faa se de helt harmlose reef haiene som kan bli opptil 2 meter. Mens jeg flyter paa magen i vannoverflaten fasinert av alle de fargefulle fiskene rundt meg, ser jeg plutselig i sidesynet gjennom snorklemasken noe stort og graatt komme svommende fra siden ca 1 meter under meg med den karakteristiske maaten en hai beveger seg paa. For jeg vet ordet av det har jeg en ca 1,5 meter stor hai rett under meg. Til tross for at jeg vet at de er helt harmlose for mennesker, og helt uinteressert i annet enn fisk, begynner hjertet aa galloppere og respirasjonsfrekvensen oker betydelig gjennom pusteroret mitt. Men en helt utrolig opplevelse!

Etter noen deilige dager paa vakre Phi Phi stod den fryktede avskjeden for tur. Dagen for hadde Emily og gutta fra Canada reist videre, mens jeg og Jess fikk ha en dag til sammen for vi maatte dra hver vaar vei. Det var utrolig trist aa ta forvel etter en og en halv maaned paa reise sammen fra vi mottes i Vietnam, og dro derfra sammen gjennom Laos og Thailand. But all good things must come to an end..

Frokost i paradis

Jeg startet videre alene den lange reisen til kysten paa den andre siden av sor-thailand, naermere bestemt til oya Kho Phangan. Fra Phi Phi tok jeg baat til fastlandet, deretter diverse busser til den andre kystsiden, og saa nattfergen hvor vi laa paa madrasser tett i tett paa gulvet til Koh Phangang. Etter noen timers venting satt jeg bakpaa en 4WD pick-up en times kjoring gjennom jungelen paa hullete jordveier til ost siden av oya som er mindre turistifisert. Etter et dogn paa reise var jeg omsider framme.

Stedet jeg bodde paa heter Treehouse, med en egen liten strand og bungalower stort sett laget av flettet bambus i utkanten av jungelen ned til stranden, og noen oppaa steinbergene med utsikt over havet. Et utrolig stilig sted med super hyggelig personal. Uten tvil verdt den lange reisen.

Ikke feil dette, nei..

Her brukte jeg dagene fordypet i den gode boken min liggende i hengekoyen ved strandkanten, gikk til et vannfall og motte mange hyggelige folk i den avslappende atmosfaeren som preget hele stedet. Etter noen deilige dager paa dette avgjemte stedet jeg ikke trodde eksisterte paa oya som er beryktet for sine ville fullmaane fester, var jeg klar for litt mer actionfylte dager, og startet turen opp mot Bangkok igjen.

Noen stikkord for hva neste innlegg vil inneholde: Jungel, grotter, aper, skorpion og edderkopper..
Too be continued..