Chang Mai - den herlige byen i Nord.

Etter to opplevelsesrike dager i Kao Yai nasjonalpark, tok jeg toget videre til Ayutthaya. Turen paa droye fire timer kan i korte trekk beskrives som braakete, ubehagelig men til tross utrolig underholdende og uforglemmelig. Som eneste farang (navnet thaiene bruker for turister) paa det billige lokal toget (kostet bare 5 kroner!) var jeg den de tok bildet av og pekte paa.Vognene var stappfulle saa jeg sto i doraapningen den forste halvtimen, med forsteklasses utsikt over landskapet med herlig avkjolende vind i ansiktet. Sitteplassene hvor jeg etterhvert fikk plass bestod av radere med harde trebenker smurt inn med tjukk signalgul maling.

Foran meg laa utrolig nok en lokal mann sammenkroket paa den harde benken hvor to smaa rumper faar plass, og steinsov med solbrillene paa og capsen paa snei. Da han vaaknet aapenbarte det seg en flaske whiskey i hjornet bak ryggen hans. Han satte seg opp, kvelte en slump i den medbragte velbrukte bamsedekorerte plastkoppen sin, og tok alt i en stor og god slurk uten aa foretrekke en mine. Deretter tygget han av noen biter grillet kyllinglaar fra en trepinne, for han la seg og sove igjen. Det var vel ikke lenger noen grunn til aa fundere paa hvor det gode sovehjertet kom fra.

Maatte bare ta et bilde av den komiske situasjonen.

I midtgangen gikk det thai damer i skytteltrafikk som solgte all mulig slags smaaretter, frukt, gronnsaker, kokte egg med diverse chilisauser pakket inn i smaa plastposer de baerte dusinvis av i hver haand. Vaggende etter togets rytme nedover vognene ropte de ut som et ustemt kor hva de hadde til salgs (... antar jeg, siden de ropte paa thai).

Vel fremme i Ayutthaya hadde jeg fire timer for nattoget gikk videre nordover til Chang Mai. Ayutthaya er en historisk kjent plass som en viktig handleby for mange land i fra den ble grunnlagt i 1350. I dag er den kjent som stedet med masse flotte tempelruiner, med avkuttede Buddha hoder, etter Burma invaderte og odela byen i 1776. Men jeg skal ikke kjede dere mer med historie.

Et beromt avkuttet Buddaha hode som er grodd inn i treets rotter

Etter litt tempelsightseeing dro jeg tilbake til togstasjonen. Noe jeg finner ganske underholdende, men som er svaert alvorlig for thai folket, er naar kl er 18 hver dag spilles nasjonalsangen over hoytalerne paa togstasjonene rundt om i landet. Alle reiser seg da andektig opp, eller stopper om de er gaaende og lytter med en alvorlig mine til den velkjente melodien. Dette har jeg opplevd flere ganger naa, men forste gangen hadde jeg aldri hort om dette.

Toggstasjonen i Bangkok mens vi venter paa nattoget.

Jeg befant meg paa den travle togstasjonen i Bangkok hvor folk vrimlet som maur rundt meg, mens jeg holdt paa aa pakke om sekken min. Fullt konsentrert om hvordan jeg best mulig skulle pakke sekken (min trofaste reisevenn), enset jeg saavidt sangen som kom over hoytalerne. Plutselig horer jeg Jessica (venninnen min fra Canada som jeg reiste med da) hvese til meg: "Carina, Carina get up!". Og da jeg forvirret ser rundt meg har hele folkemassen stoppet opp og staar stille med en alvorlig mine mens melodien spilles. Med reflekshurtig bevegelse reiser jeg meg opp og observerer denne surrealistiske situasjonen med store oyene. Da melodien slutter bryter jeg ut i latter, i det jeg ser alle som ved aa skru paa en bryter begynner aa gaa videre som ingenting har hendt. Vanskelig aa beskrive hvor merkelig hele opplevelsen var,nesten som om man vaakner i en drom der hele verden har blitt satt paa pause rundt deg, og du er den eneste som er vaaken. En liten digresjon, men kjekt aa vite om noen skulle befinne seg paa en togstasjon i Thailand kl 18 en gang.  

Inni min lille koselige sovehule, nattoget til Chang Mai

Jeg ankom Chang Mai tidlig paafolgende morgen. Chang Mai  er Thailands nest storste by, men betydelig mer fredelig og avslappet enn den hektiske hovedstaden Bangkok. Forste dagen leide jeg sykkel for aa utforske byen som er full av vakre gamle templer. Jeg havnet etterhvert i Chinatown, og parkerte sykkelen for aa vandre rundt paa det svaere markedet. Etter snart ett halvt aar paa reise har jeg sett en god del markeder, men jeg blir aldri lei av aa se paa alt det rare de selger. Her kan man finne all mulig slags frukter, gronnsaker, blomster, grishode med de parterte kroppsdelene dandert ved siden av, variert utvalg av fisk, bakverk, godteri, klaer samt en god del ting jeg ikke har peiling paa hva er (.. i noen tilfeller tror jeg akkurat det er like greit).


Bildene nedenfor er fra markedet i Chinatown, Chang Mai.

 Paa fredagen dro jeg paa en to dagers trekking tur til en lokal landsby oppe i fjellet, hvor vi skulle tilbringe natten. Paa turen opp dit stoppet vi ved et vannfall hvor vi inntok lunsjen vaar. Med magen full av ris og gronnsaker trasket vi videre oppover fjellsiden sventtende under den varme solen. Landskapet var svaert tort og full av visne blader, da det er noen maaneder siden regntiden var over.

Fikk prove aa skyte med ordentlig hjemmelaget sprettert paa vei opp til landsbyen.

Host, sa du?

Vel fremme tuslet vi gjennom den primitive landsbyen uten elektrisitet, hvor kvinnene bar tradisjonell fargerike drakter og laget mat i store jerngryter ute pa "verandaen", husene  stod paa stylter og var laget av brede treplanker og flettet bambus, under laa de tjukke grisene paa halmen mens honene og endene sprang rundt. Rundt om var det store risaakre hvor de jobber hardt fra morgen til kveld.

Etter vi hadde blitt innlosjert i bambushytta som skulle gi oss ly for natten, tuslet jeg  meg en tur i landsbyen som var preget av en herlig fredfylt atmosfaere (sett bort i fra de hoyfrekvente hylene til de sultne grisene, det var nemlig foringstid).  Paa min vandring ble jeg invitert inn i en av husene, hvor det satt en gjeng paa straamatter paa gulvet. Jeg slo meg ned og de serverte meg hjemmelaget risvin (brennevin), som jeg hoflig smakte paa men jeg anstrengte meg hardt for aa ikke lage grimaser mens det brant nedover halsen. Da solen var paa vei ned bak fjellene ruslet jeg tilbake til de andre.

Mor jager bort de voksne grisene med pinnen sin, saa de smaa faar spise forst

 Paa kvelden fikk vi servert autentisk thai mat laget av vaar fantastiske guide, som vi spiste utenfor hytten vaar sittende paa trebenker rundt et trebord kun opplyst av talgelys og stjernehimmelen.  Da vi var gode aa mette satte vi oss rundt baalet for aa varme oss i den kjolige kveldsfjell luften. Plutselig kom det en stor barneflokk med store nyskjerrige oyne. Landsbyen har en liten gruppe turister paa overnatting noen ganger i maaneden, og barna synes det er stas aa komme for aa synge. Da de hadde sunget sangene sine maatte hver nasjonalitet av oss seks turistene fremfore en sang paa vaart morsmaal. Som eneste nordmann slo jeg til alene med den eneste sangen jeg kom paa i farta.

Deilig gronn curry, guiden hadde laget til oss.

Bambushytta vaar

Da barna gikk tok guiden vaar/ altmuligmann frem gitaren og spilte en knippe thai sanger til oss. Fornoyde gikk vi til sengs (..eller rettere sagt madrassene vaare), og vaaknet opp grytidlig neste morgen av hanen som galte. Etter frokosten tok vi farvel med den nyvaakne landsbyen og startet turen nedover fjellsiden. For dagen var omme hadde vi faatt oss en tur paa elefantryggen og kappkjort nedover elven paa bambusflaater. Morro!

Bambusflaatene

Gode og blaute etter bambusrafting

Hei saa lenge!