Sol ute sol inne, sol i hjertet, sol i sinnet osv..

Vel ute av skyggesiden (men dog for all del ikke glemt!), har vi de to siste dagene tatt de svaert saa sjarmerende lokale minibussene til Camps Bay, en helt utrolig vakker strand litt utenfor bykjernen. Deilig aa faa litt farge paa vaar norske bleke hud (eller jeg kan vel ikke helt skryte paa meg saa fryktelig blek hud).Mange surfere her for det er ganske mye bolger fra Atlanterhavet, veldig stilig aa se paa. Vi har ikke dristet oss til aa bade for vannet er iiiiiskaldt, og ikke minst hjemmet til alle hvithaiene! Vel, er vel heller det at jeg ikke kan fordra kaldt vann!

I kveld skal vi paa Mama Africa aa hore utrolig bra live afrikansk musikk med noen venner vi har mott.

Maa avsluttet innlegget med noen visdomsord fra minibussens tak:
" A woman is like a road, the more curves, the more dangerous she is" ;)


Waka wakaa

Kontrastenes land

Sor Afrika er kontrastfylt paa flere omraader. Gapet mellom fattig og rik er svaert stort her, befolkningen er en blanding av hvite, svarte og saakalte fargede (jeg synes fortsatt det er vanskelig aa tenke paa en hvit som afrikaner!). De siste dagene har vi faatt et innblikk i vakre Cape Towns skyggesider. Paa sondag var vi med Siri paa et provisorisk suppekjokken hvor vi hjalp til med aa dele ut mat til byens uteliggere. Frivillige bytter paa aa lage mat og deler ut dette hver sondag fra en lastebil. De fleste uteliggerne var menn, og alle var morke. 9,2 % av landetsbefolkning er hvite, og majoriteten av disse lever i velstand. Man ser ogsaa at det stort sett er de morke som har jobbene med "lavest status".

Det ble et sterkt mote med uteliggerne; deres tomme blikk, skitne klaer, deres bokstavelig talt harde hud dekket av arr etter livets brutale virkelighet paa gata. Uttrykket "survival of the fittes" beskriver godt uteliggernes hverdag og virkelighet.

Paa mandag var vi paa et barnehjem, hvor barna kom helt ukritisk lopende bort, klemte oss og ville holde oss i haanda. En liten jente paa fire aar ville at jeg skulle baere henne i armene mine undere hele besoket. Det foltes baade godt og saa uendelig trist. Hadde ikke det minste lyst aa slippe henne da vi skulle gaa. De sokte veldig naerkontakt og oppmerksomhet, og det skumle er at de stoler paa hvem som helst som kommer inn dora.

Det gjor inntrykk aa se disse lidende sjelene, og man blir slaatt av en pyton folelse av hjelpesloshet. Dagens konklusjon: Jeg er saa utrolig priviligert som kan reise, faar utdanne meg, har tak over hodet, mat paa bordet og alle andre fantastiske goder som disse bare kan dromme om (...og kanskje har gitt opp aa dromme om).

JEG ER TAKKNEMLIG!


Waka waka

Afrika for mine fotter!

Hvor skal man begynne!

Vi ankom Cape Town torsdag morgen etter en flytur paa 25 timer, turen gikk i grunn relativt smertefritt og rimelig fort. Vi rakk alle flyene, kom oss gjennom passkontroller og var gledelig overrasket over at bagasjen vaar ikke hadde havnet paa et fly til Kina.

Da vi omsider var fremme hadde det ennaa ikke gaatt opp for meg at jeg endelig har kommet meg paa tur, og er i Afrika (mulig jeg har et problem med treg oppfattelse..!). Men paa kjoreturen inn til byen guffet jeg paa godsangen Waka waka til Shakira paa ipoden, og da sank omsider realiteten inn. JEG ER I AFRIKA! HURRA!

Hostellet vi bor paa er ganske laidback og kult. Siden vi prover aa leve ganske billig (lommeboken er vel ikke helt enig i at jeg har levd billig saa langt)  bor vi paa doorm i koyesenger med noen jenter fra England. Litt saann folkehogskole-feeling, saa det er bare morro.  

Vel, for aa fortsette beretningen om begivenhetene i Cape Town i kronologisk rekkefolge: Vi fikk sjekket inn paa hostellet, slengt fra oss sekken, og dro rett ut paa oppdagelsesferd i byen og omraadet rundt der vi bor. Senere dro vi aa spiste med en venninne av Ellinor som studerer her, tok ett par glass vin, og i 21-tiden var frk Lien kjempeklar for senga etter bare ca 5 timer sovn i lopet av de tre siste dagene. Vel tilbake paa hostellet ville vaare roomies ha oss med paa kortspill i hostellets lille koselig bar, med shot som straff for taperene. Den trotte frk Liens plan om en tidlig kveld og deilig sovn, ble ersattet med taping i kortspill etterfulgt av inntak av straffen, en ufrivillig tur innom en gayclub (hvor vi fikk slaatt fast at Ellinor har draget paa damene) og mojitos paa en latino bar.

Dagen etter skulle vi bestige et Sor-afrikas kjente landemerker, Table Mountain, et fjell (1060 m.o.h) som er helt flatt paa toppen, derav navnet. Det skal sies at denne avgjorelsen ble tatt i forkant av drinkene, slik at de engelske jentene syntes ikke ideen var like god da jeg ropte waky waky kl halv ti neste morgen. Vi hadde vel rukket aa gaa 5 minutter for hun ene engelske saa sine begrensninger, saa to av de snudde og tok kabelvognen opp til toppen. Vi andre startet med friskt mot turen mot toppen, og det var en utrolig flott tur! Godt aa trimme rumpemusklene litt etter mye god mat og drikke! Utsikten paa toppen var helt utrolig vakker. Vi tok kabelvognen ned igjen, en vogn som gaar paa en ganske bratt line ned fra fjellet. Mormor: Jeg motsto fristelsen fra tilbudet om aa rappelere ned fjellveggen for din skyld ;)

Jentene klar for aa bestig fjellet!

Table mountain i bakgrunn

Bratt ned!

Senere var det utekonsert i anledning landets hellig dag, med mange kule afrikanske artister. Og det skal sies at afrikanerne er et mer livlig publikum enn stive nordmenn, men det kommer vel ikke akkurat som en bombe. Paa kvelden spiste vi deilig indisk mat, og horte paa enda mer live afrikansk musikk paa et kjempe kult sted som heter Mama Africa. De gutta kunne spille gitt.

I dag tidlig kom Siri, Ellinors venninne aa hentet oss og tok oss med rundt hele kystlinjen til Cape Town omraadet. Vi dro til Cape point og Capeof the good hope, et utrolig vakkert sted som er Afrikas sorligste punkt, og stedet hvor Atlanterhavet og det indiske hav motes. Vi spiste god mat paa en skikkelig idyllisk plass ved stranden som heter Camps Bay, og dyppet taerne i det iskalde vannet fra Atlanterhavet (i cape town er det bare de toffeste/ dummeste som bader, for vannet er alltid kaldt). Vi tok ogsaa turen innom den sorlige halvkules storste kjopesenter (stooooort!), og avsluttet en superfantastisk dag med sjokoladekake og kaffe, NAM!

Skal prove aa oppdatere her litt oftere for det skjer saa mye at jeg faar liksom ikke skrevet om alt. Men vi en ting er iallefall snickers og twist, vi hard et veldig fint her nede, men gleder oss litt til gradestokken kryper litt oppover for det er fortsatt litt kjolig vaar luft her. Cape Town er litt kaldere enn de andre plassene vi skal til. Har ikke bestemt oss for naar vi starter videre mot Johannesburg, for Cape Town er bare en utrolig fin by med masse aa by paa. Loving life in Cape Town!

I morgen skal vi bli med Siri paa et suppekjokken hun jobber som frivillig paa sondager, blir interessant aa se skyggesidene av denne vakre byen.

Waka WAka

Waka waka it’s time for Carina to go too Africa!

Da erklærer jeg herved reisebloggen for åpnet!

Jepp, da er det bare timer igjen til avreise! Alt jeg kan si er vel bare åjåjåj-åj-åj!

Jeg skjønner vel ikke helt at jeg nå skal være borte i 7 måneder, men realiteten synker inn vel når jeg lander på afrikansk jord torsdag kl 08.30, etter hele 26 timer på tur!

Prekast i Afrika!

WaKa wAkaaaa!