762 curves to Pai

Her kommer fortsettelsen fra uka i Chang Mai, og turen videre til Pai:

Jeg likte meg veldig godt i Chang Mai som er Thailands nest storste by, men har en relativt avslappet atmosfaere slik at den virker mindre enn den er. Stedet har mye aa by i form av ting aa gjore paa baadet i selve bykjernen og omraadet rundt. Jeg har i lopet av hele turen min vaert "flink" aa ikke shoppe, men heller prioritere pengbruken paa opplevelser. Saa ett par dager etter min todagers trekking tur til fjellandsbyene (som jeg skrev om i forrige innlegg), vendte jeg tilbake til jungelen, men denne gangen susende mellom tretoppene. Vet ikke om dere husker, eller leste blogginnlegget fra Sor- Afrika da jeg dro paa saaklalt "canopy tur", hvor man blir festet til staalvaiere som gaar fra tre til tre gjennom jungelen.

Den lengste ziplinen paa 800 meter

Wiiiiiii

Det er kort fortalt treplattformer rundt traerne ca 50 meter over bakken, fra disse plattformene gaar disse staalvaierne fra tre til tre som maan blir sikret fast i. Og slik suser man fra plattform til plattform gjennom jungelen. Jeg syntes dette var utrolig goy da jeg provde i Sor Afrika, og da jeg fant ut at de hadde det her i Chang Mai maatte jeg bare gjore det igjen. Spesielt siden den lengste vaieren her var hele 800 meter lang!

Rappelering ned ca 15 meter

Dagen etter var det paa tide aa komme seg ut av jungelen og bedrive litt mere matnyttige aktiviteter, bokstavelig talt. Det er jo ingen hemmelighet at jeg ikke bruker mye tid paa kjokkenet hjemme, hvilket kommer av flere aarsaker: daarlig tid, liten interesse i matlaging, kjedelig aa kokkelere i timesvis bare til meg selv, og det er vel ikke til aa stikke under en stol at jeg mest sannsynlig mangler kokekunsttalentet. Jeg bestemte meg for aa gjore noe med den saken, og slengte meg med paa en en-dags thai matlagingskurs.

James i Sammys solhatt, mens vi sitter i hagen

Sammy i urtehagen

Spisebordet i den idylliske hagen

Ute kjokkenet

 Vi ble hentet paa morgenen og dro forst paa det lokale markedet hvor vi fikk en kort innforing i de mest brukte gronnsakene og fruktene i den Thailandske kosten. Deretter kjorte vi et lite stykke utenfor byen hvor Sammy og konen (de drev sitt eget matlagingskurs) hadde en liten gaard. Her dyrket de dirverse organiske urter, gronnsaker, ris og frukt. De var utrolig hyggelige og gjestfrie, og jeg som nesten var litt nervos for aa dumme meg helt ut, folte meg avslappet og syntes utrolig nok at matlaging var baade goy og interessant.

Vi kunne velge mellom ulike retter vi ville lage, jeg valgte Tom yum suppe, yellow chicken curry, Pad thai, vaarruller og mango med stickey rice til dessert. Resultatet ble ganske saa bra om jeg faar innromme det selv.

Yellow curry

Pad Thai

Alle retten vi hadde laget, kan tro vi ble mette!

Etter vi hadde smakt paa alle rettene vi hadde laget, var vi mildt sagt ganske sprekkferdig. Men vaar gode venn Sammy vet raad og sendte oss i baakgaarden hvor han hadde hengekoyer ved den lille fiskedammen sin. Samtlige av oss ivrige kokestudentene sovnet i hver vaar hengekoye! Etter en times powenap, var vi om ikke akkurat sultne, klare for aa lage dessert og forrett. Som maatte presses ned i den allerede overfylte magesekken.

James tar seg en lur i hengekoya.

Neste dag syklet jeg rundt i byen, og var med folk jeg har blitt kjent med her. Planen videre var aa dra til den lille byen Pai dagen etter. Meeen etter utrolige fem maaneder paa reise uten matforgiftning, slapp jeg ikke unna gitt. Saa det ble to ekstra dager i Chang Mai kvalm, full i feber, og sengeliggende sett bort i fra tiden som ble brukt hengende over toalettskaalen. Ikke saa morro nei..


To dager senere var jeg selverklaert frisk, og hoppet paa bussen videre nordover til Pai. Veien opp dit er ganske svingete, 762 svinger for aa vaere helt noyaktig (ikke jeg som har telt altsaa..). Men jeg var advart paa forhaand og tok bilsyk tabletter for sikkerhetsskyld, med tanke paa de siste par dagers form.

Vel fremme fant jeg meg en billig bungalow i enkel standard og dro ut paa vandring i den lille hyggelige byen med smale gater fylt med sote cafeer og orginale smaa butikker som solgte klaer, lokalt haandtverk og nips-naps. Pa kvelden var det nattmarked i gaa gatene hvor de hadde boder og langbord som solgte alt mulig rart. Det var strombrudd hele denne dagen saa nattmarkedet var kun opplyst av talgelys og fullmaanen, mens gateartistene fylte markedet med vakker variert akustisk musikk.

Dr. Shoe fikser de fillete sandalene mine jeg nekter aa kaste

Slow down in Pai er nettopp akkurat det man gjor i Pai

Dagen etter var formen atskillig bedre etter endelig aa ha fatt litt solid fode, saa jeg leide meg sykkel og dro paa langttur rundt Pai. Jeg syklet langs de naturskjonne aakrene med fjellene i bakgrunn, tok turen innom varmekilden og dyppet de allerede varme bena mine i det naturlig varme vannet, saa paa de lokale som kokte egg i det enda varmere vannet lenger opp i dalen, hilste paa noen elefanter, tok bilder av den japanske minnebroen fra 2. verdenskrig for jeg 28 km senere tok en velfortjent hvil i hengkoyen hos min nye venn Aye.

Eggkoking!

Siden jeg aldri har kjort scooter for hadde jeg utrolig lyst aa prove det her, hvor trafikken er saa og si ikke eksisterende sammenlignet med resten av landet. Alan som jeg hadde blitt kjent med dagen for paa sykkelturen, tok paa seg oppdraget med aa laere meg i sikker scooterkjoring. Vi fant en rolig sidevei, og jeg vinglet med skrekkblandet fryd nedover gaten. Jeg er ikke saerlig begestreit for motoriserte kjoretoy, men dette var utrolig goy! Med meg som sjaafor kjorte vi rundt aa besokte et vakkert lite vannfall, den kinesiske landsbyen og fasinert som jeg er av elefanter maatte jeg tilbake aa hilse paa de igjen. Er ikke helt begeitret over greia med elefanter som turistattraksjon, hvor de maa drasse rundt paa folk hele dagen, men jeg fikk lov til aa bare se og mate de paa campen hvor de holdt til.

Neste morgen stod jeg grytidlig opp for aa se naar buddist munkene gaar rundt aa samler donert mat i sine messing boller fra de lokale som staar klar med ris, nudler, vann, kjeks, kaffe eller annen mat og drikke. Dette er noe som skjer hver eneste morgen mellom 6 og 7.

Jeg gnikket sovnen ut av mine fortsatt trotte oyne, den kjolig morgenluften slo mot meg som kaldt vann i ansiktet da jeg gikk langs den fortsatt morklagte gaten. Jeg hadde kledd godt paa meg, velvitende om at tempraturene her saa hoyt i fjellet bokstavelig talt er som natt og dag, naar det er natt og dag.
Da jeg kom til en av gatene jeg visste munkene ville komme slo jeg meg ned ved en av de mobile matbodene som solgte kaffe til morgenfuglene som gikk forbi. Her slo jeg av en prat over en godt varmende kaffekopp med en hyggelig eldre thai mann som var pensjonert pilot for thai airways.  Og ca 06.30 kom en og en buddist munk tuslende med sine bare isser, tynne oransje kleder og nakne fotter mot den kalde asfalten i den kjolige morgenluften. Jeg hadde kjopt noen nudler og posesuppe, som jeg la i en av munkenes messingbolle, og knelte sammen med en thai dame ved siden av meg foran munken som leste en velsignelse over oss. Interessant aa se hvordan den buddistisk troende delen av thai folket ser det som sin naturlige plikt aa staa klar hver morgen med mat, og hvordan de setter pris paa velsignelsen munkene gir de etter donasjonen.


Etter noen fine dager i vakre lille Pai gikk turen videre mot den mindre turistbesokte delen av landet, naermere bestemt den rolige byen Mae Hong Son, paa grensen til Burma.

Chang Mai - den herlige byen i Nord.

Etter to opplevelsesrike dager i Kao Yai nasjonalpark, tok jeg toget videre til Ayutthaya. Turen paa droye fire timer kan i korte trekk beskrives som braakete, ubehagelig men til tross utrolig underholdende og uforglemmelig. Som eneste farang (navnet thaiene bruker for turister) paa det billige lokal toget (kostet bare 5 kroner!) var jeg den de tok bildet av og pekte paa.Vognene var stappfulle saa jeg sto i doraapningen den forste halvtimen, med forsteklasses utsikt over landskapet med herlig avkjolende vind i ansiktet. Sitteplassene hvor jeg etterhvert fikk plass bestod av radere med harde trebenker smurt inn med tjukk signalgul maling.

Foran meg laa utrolig nok en lokal mann sammenkroket paa den harde benken hvor to smaa rumper faar plass, og steinsov med solbrillene paa og capsen paa snei. Da han vaaknet aapenbarte det seg en flaske whiskey i hjornet bak ryggen hans. Han satte seg opp, kvelte en slump i den medbragte velbrukte bamsedekorerte plastkoppen sin, og tok alt i en stor og god slurk uten aa foretrekke en mine. Deretter tygget han av noen biter grillet kyllinglaar fra en trepinne, for han la seg og sove igjen. Det var vel ikke lenger noen grunn til aa fundere paa hvor det gode sovehjertet kom fra.

Maatte bare ta et bilde av den komiske situasjonen.

I midtgangen gikk det thai damer i skytteltrafikk som solgte all mulig slags smaaretter, frukt, gronnsaker, kokte egg med diverse chilisauser pakket inn i smaa plastposer de baerte dusinvis av i hver haand. Vaggende etter togets rytme nedover vognene ropte de ut som et ustemt kor hva de hadde til salgs (... antar jeg, siden de ropte paa thai).

Vel fremme i Ayutthaya hadde jeg fire timer for nattoget gikk videre nordover til Chang Mai. Ayutthaya er en historisk kjent plass som en viktig handleby for mange land i fra den ble grunnlagt i 1350. I dag er den kjent som stedet med masse flotte tempelruiner, med avkuttede Buddha hoder, etter Burma invaderte og odela byen i 1776. Men jeg skal ikke kjede dere mer med historie.

Et beromt avkuttet Buddaha hode som er grodd inn i treets rotter

Etter litt tempelsightseeing dro jeg tilbake til togstasjonen. Noe jeg finner ganske underholdende, men som er svaert alvorlig for thai folket, er naar kl er 18 hver dag spilles nasjonalsangen over hoytalerne paa togstasjonene rundt om i landet. Alle reiser seg da andektig opp, eller stopper om de er gaaende og lytter med en alvorlig mine til den velkjente melodien. Dette har jeg opplevd flere ganger naa, men forste gangen hadde jeg aldri hort om dette.

Toggstasjonen i Bangkok mens vi venter paa nattoget.

Jeg befant meg paa den travle togstasjonen i Bangkok hvor folk vrimlet som maur rundt meg, mens jeg holdt paa aa pakke om sekken min. Fullt konsentrert om hvordan jeg best mulig skulle pakke sekken (min trofaste reisevenn), enset jeg saavidt sangen som kom over hoytalerne. Plutselig horer jeg Jessica (venninnen min fra Canada som jeg reiste med da) hvese til meg: "Carina, Carina get up!". Og da jeg forvirret ser rundt meg har hele folkemassen stoppet opp og staar stille med en alvorlig mine mens melodien spilles. Med reflekshurtig bevegelse reiser jeg meg opp og observerer denne surrealistiske situasjonen med store oyene. Da melodien slutter bryter jeg ut i latter, i det jeg ser alle som ved aa skru paa en bryter begynner aa gaa videre som ingenting har hendt. Vanskelig aa beskrive hvor merkelig hele opplevelsen var,nesten som om man vaakner i en drom der hele verden har blitt satt paa pause rundt deg, og du er den eneste som er vaaken. En liten digresjon, men kjekt aa vite om noen skulle befinne seg paa en togstasjon i Thailand kl 18 en gang.  

Inni min lille koselige sovehule, nattoget til Chang Mai

Jeg ankom Chang Mai tidlig paafolgende morgen. Chang Mai  er Thailands nest storste by, men betydelig mer fredelig og avslappet enn den hektiske hovedstaden Bangkok. Forste dagen leide jeg sykkel for aa utforske byen som er full av vakre gamle templer. Jeg havnet etterhvert i Chinatown, og parkerte sykkelen for aa vandre rundt paa det svaere markedet. Etter snart ett halvt aar paa reise har jeg sett en god del markeder, men jeg blir aldri lei av aa se paa alt det rare de selger. Her kan man finne all mulig slags frukter, gronnsaker, blomster, grishode med de parterte kroppsdelene dandert ved siden av, variert utvalg av fisk, bakverk, godteri, klaer samt en god del ting jeg ikke har peiling paa hva er (.. i noen tilfeller tror jeg akkurat det er like greit).


Bildene nedenfor er fra markedet i Chinatown, Chang Mai.

 Paa fredagen dro jeg paa en to dagers trekking tur til en lokal landsby oppe i fjellet, hvor vi skulle tilbringe natten. Paa turen opp dit stoppet vi ved et vannfall hvor vi inntok lunsjen vaar. Med magen full av ris og gronnsaker trasket vi videre oppover fjellsiden sventtende under den varme solen. Landskapet var svaert tort og full av visne blader, da det er noen maaneder siden regntiden var over.

Fikk prove aa skyte med ordentlig hjemmelaget sprettert paa vei opp til landsbyen.

Host, sa du?

Vel fremme tuslet vi gjennom den primitive landsbyen uten elektrisitet, hvor kvinnene bar tradisjonell fargerike drakter og laget mat i store jerngryter ute pa "verandaen", husene  stod paa stylter og var laget av brede treplanker og flettet bambus, under laa de tjukke grisene paa halmen mens honene og endene sprang rundt. Rundt om var det store risaakre hvor de jobber hardt fra morgen til kveld.

Etter vi hadde blitt innlosjert i bambushytta som skulle gi oss ly for natten, tuslet jeg  meg en tur i landsbyen som var preget av en herlig fredfylt atmosfaere (sett bort i fra de hoyfrekvente hylene til de sultne grisene, det var nemlig foringstid).  Paa min vandring ble jeg invitert inn i en av husene, hvor det satt en gjeng paa straamatter paa gulvet. Jeg slo meg ned og de serverte meg hjemmelaget risvin (brennevin), som jeg hoflig smakte paa men jeg anstrengte meg hardt for aa ikke lage grimaser mens det brant nedover halsen. Da solen var paa vei ned bak fjellene ruslet jeg tilbake til de andre.

Mor jager bort de voksne grisene med pinnen sin, saa de smaa faar spise forst

 Paa kvelden fikk vi servert autentisk thai mat laget av vaar fantastiske guide, som vi spiste utenfor hytten vaar sittende paa trebenker rundt et trebord kun opplyst av talgelys og stjernehimmelen.  Da vi var gode aa mette satte vi oss rundt baalet for aa varme oss i den kjolige kveldsfjell luften. Plutselig kom det en stor barneflokk med store nyskjerrige oyne. Landsbyen har en liten gruppe turister paa overnatting noen ganger i maaneden, og barna synes det er stas aa komme for aa synge. Da de hadde sunget sangene sine maatte hver nasjonalitet av oss seks turistene fremfore en sang paa vaart morsmaal. Som eneste nordmann slo jeg til alene med den eneste sangen jeg kom paa i farta.

Deilig gronn curry, guiden hadde laget til oss.

Bambushytta vaar

Da barna gikk tok guiden vaar/ altmuligmann frem gitaren og spilte en knippe thai sanger til oss. Fornoyde gikk vi til sengs (..eller rettere sagt madrassene vaare), og vaaknet opp grytidlig neste morgen av hanen som galte. Etter frokosten tok vi farvel med den nyvaakne landsbyen og startet turen nedover fjellsiden. For dagen var omme hadde vi faatt oss en tur paa elefantryggen og kappkjort nedover elven paa bambusflaater. Morro!

Bambusflaatene

Gode og blaute etter bambusrafting

Hei saa lenge!