Men for vi avslutter kapittelet om eventyrene i Hermanus maa jeg fortelle den spennende historeien om jenta som dro ut i baat og gikk frivillig ned i et bur ute i det indiske hav med hvithai svommede rundt! Den mindre morsomme delen av historien var at jeg, som ALDRI har vaert sjosyk, ble saa daarlig at jeg endte med aa "rope etter haien" over baatrekka (temmelig pinelig, men jeg var heldigvis langt fra den eneste!). Bolgene var 1,5-2 meter den dagen saa frokosten skvulpet ganske bra i magen hos de fleste av oss for aa si det saann! Det fine med aa vaere saa sjosyk var at jeg ikke var redd for aa vaere i haiburet i det hele tatt, jeg brukte nemlig all min energi paa aa fokusere paa aa se fastlandet i det fjernet (dette skulle vissnok hjelpe mot sjosyke)! Av sistnevnete aarsak ble det ogsaa svaert lite bilder fra turen, men nedenfor kan dere i allefall se buret og skimte halen til en av haiene som var 3 meter lang. Det var en veldig spennende opplevelse, men jeg var utrolig lykkelig da jeg kom paa land igjen, og mitt gronnbleke ansikt omsider gjenvant sin gyllenbrune farge!
 |
| Halen til haien i det fjerne.. |
Waka waka
God morgen Carina!
SvarSlettTenk at vi sitter så langt unna,å det kan føles som vi e i buret sammen me deg. Så levende oppleves det,spesielt for ei lita mormor. ;-))))
Ho satt og holdt seg fast i stolen og var glad det var du som matet haien og ikke omvendt.
Ei koselig overnatting som vi bruke å ha når ho e her. Vi ble så glad når du skrev nu å med det ei spennende stund me deg igjen. Love itt!
God tur videre me nye opplevelser og enda flere ny venner på din vei! Klem mormor og ho mor!
Craaaaaazy!!!!!
SvarSlettSå spennende Carina,så deilig å få være med deg på reisen. Du er kjempe flink å holde oss oppdatert , dette er SPENNENDE !!!. Take care, klem tante
SvarSlett