I found Nemo!

Etter Perhentien Islands gikk turen videre nedover langs ostkysten. Jeg stoppet ett par steder paa fastlandet, for aa sjekke ut litt mindre turistifiserte deler av Malaysia, og kommer til konklusjonen at det Malaysiske folket er helt fantastisk vennlige mennesker (de fleste!).

Blekksprut!

 

 

Da jordskjelvet og tsunamien traff Japan, fikk vi oss ett stokk da noen plutselig trodde at vi var i faresonen, men dette viste seg heldigvis aa vaere feil. Indonesia og Fillipenene ligger foran Malaysia, saa vi var heldigvis trygge her. Det ble en del dager i spenning for min stakkars mor og mormor som ville ha meg hjem mens det stod paa som verst. Jeg lovet derfor aa holde meg borte fra oyene til de verste etterskjelvene var over.

Da jeg omsider hadde faatt beroliget de hjemme om at jeg ikke var i fare hoppet jeg i full fart paa baaten til Tioman Island, som er en svaert kjent oy for dykkere. Oya er ganske stor, saa man kan velge mellom flere strender. Jeg dro forst til stranden Air Batang, hvor jeg raskt ble kjent med nye folk baade backpackere og lokale, vi spilte volleyball, hang paa stranden og spiste fersk grillet fisk paa kvelden.



Be aware of coconuts!



Volleyball!

Natten min ble en heller ubehagelig opplevelse, jeg fikk desverre oppleve en av backpackeres verste frykt, nemlig bedbugs!! Da jeg la meg kjente jeg at det kilte og klodde litt men tenkte at det barevar jeg som innbilte meg det for jeg hadde nemlig hort rykter paa kvelden at dette stedet hadde hatt bedbugs, men jeg trostet meg med at jeg hadde sett de hadde skiftet madrasser og sprayet noe giftige godsaker. Etter en halvtime saa jeg et lite brunt insekt paa armen min, og da jeg ser rundt meg hadde denne lille karen jammen tatt med seg hele slektingen paa pysjamasparty i senga mi! Jeg var rimelig kjapp opp av sengaog innser noen fortvilet at jeg ikke har noe sted aa sove, da det naa er midt paa natten og alle gjestehus er stengt (oya er sappass liten at man ikke har nattevakter her). Med noe daarlig samvittighet banker jeg paa hos noen jeg har blitt kjent med, og faar heldigvis sove der resten av natten. Neste dag da vi inspiserte meg i dagslys, kunne vi telle 63 bitt, og jeg hadde bare ligget i senga i en halvtime. Usj, fornoen ekle kryp!

Dagen etter var jeg rimelig kjapp med aa sjekke ut, og kreve pengene mine tilbake. Deretter hoppet jeg paa baaten til stranden ved siden av som het Salang Beach. Om jeg skal sammenligne Tioman Island med de andre oyene og strendene jeg har vaert paa, vil jeg si at Tioman ikke er det vakreste stedet jeg har sett. Men folket her er bare helt unike, de faar virkelig turister til aa fole seg velkommen. Etter bare noen timer paa Salang foltes det ut som jeg jeg kjente alle som jobbet paa de ulike dykkersskolene og resturanten. Siden dette er en av de mer dyrere strendene og det var skoleferie for barneskolene i Malaysia endte jeg opp med ett kjempedyrt rom. Men det slapp jeg heldigvis aa ta for flere av de lokale jeg hadde blitt jeg hadde blitt kjent med tilbydde meg aa bo hos de.



Salang beach





Oya er kjent for sine gedigne monitor lizard som daffer rundt i elva.
 Helt ufarlige vel og merke, og utrolig fasienerende skapninger.


Mange av mine nye bekjente her var dykkere, og jeg fortalte de at jeg hadde utrolig lyst aa dykke, men er redd for dypt vann og brennmanteter etter at jeg fikk et ubehagelig mote med en brennmanet i Sor Afrika. Men etter alle deres historier og mange bilder fra denne fantastiske verden under vann maatte frykten vike unna for opplevelseslysten. Men jeg hadde ikke tid til aa ta dykkerlappen som er et tredagers kurs, fordi jeg hadde flybillett til Borneo, saa jeg tok det som kalles introduksjon til dykking. Her laerer man litt generelt om dykking, tegn for kommunikasjon, hvordan tomme dykkermasken for vann under vann (Ja, det hores helt ulogisk ut, men det gaar faktisk an). Man trener ogsaa paa ulike situasjoner som i verste fall kan oppstaa, slik som aa gaa tom for luft og maa bruke det ekstra munnstykke som er paa dykkerpartneren sin vest.

Etter at jeg hadde faatt til alle nodvendige ovelser, bar det ut i det dypet. I begynnelsen var det en helt merkelig folelse aa puste under vann. Det er viktig at man ikke holder pusten, pa grunn av gassutvekslingen i lungene, saa jeg maatte virkelig konsentrere meg om aa puste selv om det foltes mest naturlig aa holde den.


 

Paa introduksjonskurs kan man maksimalt dykke ned til tolv meter, noe som var mer en nok for aa se det spektakulaere marine livet. Med store oyne og peivende pekefingre saa jeg baade blekksprut, massevis av fargefulle fasinerende fisk, en ufarlig sting ray og helt utrolige korallrev. Paa korallrevene levde det massevis av skapninger, blant annet sjopolser, fargefulle kraakeboller og flagrende anemoner som de smaa nemo fiskene skjuler seg i. Etter nesten en time matte vi opp, noe jeg ikke i det misnste hadde lyst til. Resten av dagen gikk jeg rundt med et fornoyd glis som var umulig aa torke av. Jeg hadde overvunnet atter en skrekk,og oppdaget en helt fantastisk ny verden jeg veldig gjerne vil besoke igjen.

Paa kvelden fikk jeg vaere med paa en lokal brylluppsfest