Bildet er fra Bako nasjonalpark på Borneo, april 2011.

søndag 3. april 2011

Jungel og orangutanger i Borneo

Etter Tioman Island paa ostkysten av Malaysisa fant jeg ut at jeg ville til Borneo, en av verdens storste oyer, siden jeg naa engang var saa naert. Jeg fant ganske rimelige flybilletter paa nett med Air Asia fra Johor Bahru paa grensen til Singapore. For aa gjore en lang historie kort klarte jeg atter engang aa bomme paa datoene, og dro til Johor en dag for tidlig for aa ta flyet til Kuching i Borneo. Heldigvis var det en dag for tidlig og ikke for sent.  To hele dager i denne byen er litt for mye, siden det stort sett bare er en stor by med kjopesentre, saa den dagen jeg plutselig hadde ekstra dro jeg til Singapore og var rundt i byen der. Er veldig paa etterskudd med skrivingen saa bilder og saant fra Singapore kommer senere, i og med at jeg skal dit en gang til for jeg reiser hjem.

Borneo er som nevnt en av verdens storste oyer, og jeg maa skammelig innromme at jeg opp til ganske nylig tid har trodd at dette er et eget land. I haap om at jeg ikke er den eneste som ikke har vaert helt vaaken i geografi timen vil jeg forklare kort hvordan oya henger sammen. Oya bestaar er nemlig delt av tre land; Malaysia, Indonesia og det bitte lille landet Brunei. Jeg har hovedsaklig holdt meg i den Malaysiske delen, og var ett par dager en innom Brunei. Den Malysiske delen av Borne, er igjen oppdelt i to stater; Sabah og Sarawak. Man maa faktisk gjennom passkontroll mellom disse statene.

Jeg dro altsaa forst til byen Kuching i Sarawak, en storby med flere innbyggere enn Oslo, men utrolig avslappet og behagelig. Her var vi en gjeng fra ulike kontinenter som ble kjent paa hostellet, og vi dro sammen til Bako nasjonalpark ca en time utenfor Kuching.
Her hadde vi to flotte dager med trekking i den hete jungelen, og fikk sett et yrende dyreliv rett utenfor dorstokken (som riktignok var plassert inni jungelen).

Ut paa jungeleventyr!


Mange lumske slanger gjemt i buskene


En utrolig morsom inder som ble med oss paa tur, her tar han seg plutselig en lur under en busk!




Mange ville "skjegg" griser rundt der vi bodde


Utrolig mye vakker natur!


Baaten som kjorte oss til nasjonalparken





Har dere sett noe sotere??


Massevis av aper rundt




Vi dro tilbake til Kuching ett par dager for vi skilte lag og dro i ulike retninger. Jeg dro videre norover mot Brunei til en by kalt Miri. Her skulle jeg egentlig se noen utrolig grotter, men det ble det av ulike grunner ikke noe av. Turen gikk derfra videre til Brunei (Kommer tilbake til dagene der i neste innlegg).

Etter Brunei dro jeg inn i den Malaysiske delen igjen til den andre staten Sabah. Siden jeg er saa fryktelig paa etterskudd med skrivingen og ikke kommer til aa ha saerlig nettilgang de neste dagene blir det bare en kjapp oppsummering, og hopper over ett oar steder. Jeg havnet da altsaa etterhvert i Sepilok, et lite sted som er verdenskjent for sitt rehabiliteringssenter for de uttryddningstruede orangutangene. Senteret er plassert i jungelen og er ikke inngjerdet, slik at orangutangene som lever der er frie og ville og kan dra hvor de vil. Men mangel paa mat gjor at det blir lagt ut mat til de tre ganger om dagen, som de selv velger om de vil komme aa hente fra et fast sted.


Temmelig fleksible for aa si det saann!


Her lever ogsaa andre typer aper som stikker innom for en matbit.
Senteret bruker store ressurser paa aa hjelpe foreldrelose orangutanger, ved aa laere de alt de trenger aa kunne for aa klare seg alene ute i jungelen en dag. Men denne rehabiliteringen kan ta opp til ti aar. For aa finanisere prosjektet med aa beavare orangutangene, tillater senteret besokende i matingstiden slik at turister kan faa en mulighet til aa se disse herlige skapningene. 

Ikke saa langt unna dette stedet var det ogsaa en "fredet" jungel hvor det bodde proboscis aper, en utrolig sjelden type aper som kun finnes her pa Borneo. Utrolig fasinerende dyr, hannene med sine lange neser og store mager, mens damene var litt mindre i baade mage -og nesestorrelse. Disse fikk ogsaa satt ut mat paa faste steder paa grunn av mangel paa mat i omraadet, hvilket har fort til en minking i antall proboscis aper.



En hunn ape, med en mindre nese



Hopper bukk?


Minner mistenkelig om menn av en annen rase...




I morgen tar jeg baaten ut til Mabul Island hvor jeg skal faa min siste strandose for hjemmreise om bare ti dager. Iiiiiiik!!! Omraadet rundt der er kjent for sitt utrolige marineliv, saa jeg skal iallefall ha ett dykk, saa blir det nok en god del snorkling ogsaa. Gleder meg!

Prover saa godt aa fortrenge at eventyret mitt snart er slutt for denne gang...

1 kommentar:

  1. Nyt de siste dagene på tur - For denne gang! Hysterisk morsomme aper forresten ;p

    Klem til deg :-D

    SvarSlett