Bildet er fra Bako nasjonalpark på Borneo, april 2011.

onsdag 8. desember 2010

Just call me "Ladie Ladie" from now on!

Etter et trist farvel med Sor afrika fulgte en 18-timers lang reise til Bangkok, Thailand. Den fuktige heten slo mot oss da vi kom ut av flyplassen, og stjal fra oss siste rest av energi vi hadde etter ca 30 timer uten sovn. Vi parkerte sekkene vaare paa et gjestehus i parallell gaten til den kjente Khaosan road, og tok en etterlengtet kald dusj etter den lange turen. For aa holde oss vaaken til kvelden dro vi paa utforskning i Bangkoks travle gater.


Vanskelig aa forklare hva som moter deg naar du kommer dit for de som ikke har vaert der, men se for deg en lang tom gate, saa putter du inn ca 50 motorsykler (gjerne med en hel familie som passasjerer) som durer av gaarde, deretter like mange tuk tuk'er (moped med et vedheng med plass til to passasjerer), noen rosa taxier, sykler som ringer med klokka si, masse boder som selger klaer, smykker ect, og ikke minst hundrevis av mobile matboder som selger all mulig slags rar mat langs gaten som begynner aa bli ganske saa trang naa. Der har du Bangkok, og forsaavidt ogsaa Siem Reap, Phenom Penh og Saigon som jeg har vaert innom de siste par ukene.
Flytende marked i Bangkok


Utrolig fasinernde aa se hvordan de satt i baaten og laget all mul;ig slags mat.


Etter noen dager med litt shopping og utforsking i Bangkok gikk turen videre til Siem Reap i Kambodsja. Bussturen paa tolv timer (inkludert den noe tidkrevende grenseovergangen,som var et kapittel for seg selv!) kan i korte trekk oppsumeres som svett og humpete. Jeg visste at Kambodsja var et korrupt og fattig land, saa jeg hadde vel i mente alle advarseler om vanlige turistfeller, og etter et par timer paa grensen fikk jeg bekreftet at samtlige advarsler var sanne. (Ingenting skummelt altsaa mormor, bare at de prover aa lure mest mulig penger ut av deg ved aa dikte opp utrolig dumme logner).


Neste dag, uthvilt etter forrige dagens slitsomme reise, dro vi grytidlig ut til den eldgamle beromte tempelplassen Angkor Wat og saa solen sakte men sikkert vaakne til liv bak silutten av de karakteristsike templene. Enkelte mennesker setter ikke pris paa de enkle ting her i livet, en turist bak meg klarte nemilig aa presse ut av seg: "This is like watching grass grow", om den vakre soloppgangen i de fantastiske omgivelsene!

Angkor wat

Angkor thom


Turen gikk raskt videre til landets hovedstad Phnom Penh. Her har vi vaert litt rundt, men tatt det svaert rolig for man klarer ikke saa mye for man blir utmattet av varmen. Her om dagen var vi  paa barnehjemmet Ellinor har jobbet som frivillig engelsklaerer ett ar tilbake, en morsom dag med de sote, livlige barna og de utrolig gjestfrie menneskene i landsbyen.

Meg og Elli utenfor barnehjemmet

En klasse ellinor underviser. Picture taken by Dino

Barna som er paa skolen. Picture taken by Dino


Etter halvannen uke i Kambodsja sitter jeg igjen med blandede folelser for landet. Som nevnt landet et svaert korrupt og med den okende turismen virker det ogsaa som praksisen for aa lure turistene ved aa lyge om alt mulig rart desverre er blitt en veldig vanlig maate for folkene aa tjene penger paa. Naar man gaar i gatene virker det som de bare ser oss som vandrende pengesekker, naar de for hvert skritt du tar roper “ladie ladie, very cheap price for you” og tilbyr oss alt fra frukt, smykker, transport paa diverese kjoretoy, froskelaar, blinkende duppeditter, boker ect.

Naar det er sagt saa faar jeg saa uendelig vondt av disse fattige lidende menneskene, og jeg blir rett og slett sliten av aa ha daarlig samvittighet. De har en grusom historie bak seg i ganske ny historie hvor Pol Pot i midten av 1970 aarene, den davaerende statsministeren, tok livet av ca 1,7 millioner Kamdosjanere (khmerer). Var aa saa paa fengselet hvor de drepte og torturerte baade menn, kvinner og barn, samt massegravene litt utenfor byen. Grusomt. Dagens regjering dreper kanskje ikke, men vi ser daglig hvor urettferdig og umenneskelig de behandler borgerne sine.

Men for all del bort sett fra all min negativitet i dag, er det et kjempeflott land, med masse fine mennesker, innimellom alle de som lyver deg huden full ;)

Torturfengselet, S 21 i Phnom Penh


I dag er vi plutselig i Vietnam, naermere bestemt Ho Chi Min City (Saigon).Too be countinued..


3 kommentarer:

  1. skjønner godt hvordan du har det Carina etter å ha vært i Kambodsja..hadde blanda følselsa sjølv når vi var der..men vi traff også noen heilt herlige menneska der som jobba på spreng for å få endene til å møtes, men fortsatt var like positiv til livet..Torturfengslet i Phnom Penh satte en skikkelig støkk i meg og omvisningen på massegravene og historien bak..fikk frysninger i ryggen av å se merkene på gulvene og de tomme sprinkel sengene osv. i torturfengslet...
    Du får ha en kjempefin tur videre og pass deg så du ikkje kveles av all den røkelsen de har i templene i Vietnam ;p
    Dersom du tar turen innom Hoi An må du dra til damene på Peace cloth shop, de er kjempe billige og gjør en god jobb :)

    Klem

    p.s. pakken din fra Afrika er kommet

    SvarSlett
  2. Hei Carina!
    Nu har æ og mormor hatt våres hyrdestund sammen me deg....det var ikke vanskelig me din gode beskrivelse og fylle gata;-))))Vi fant også på tou tube fine klipp som beskriver din værdag. Det er så trygt å godt å ha denne muligheten selv i min lille stue som blir så stor me denne teknologien vi har i dag. Mormor e på sine sedvanlige bysturer. Ho e ikke redd for å sette seg i bilen og kjøre selv om føret kan være ei utfordring. Ho sier som sakt at du må bare kose deg og ikke ha det vondt i hjerterota pga.ho...har ho bestemt seg for. Gud tar vare på deg sier ho når mormor ikke kan :-)!
    Det var for ho Veldig godt høre stemmen din på tlf.Det lever vi begge to på lenge.Ha ei flott tur videre så mye .Klem Mor og Mormor!

    SvarSlett
  3. Heia vennen min. Takker for koselig kort som seilende i posten i dag.<3.
    Vi følger deg selvfølgelig enda fra Stavanger men har hatt mye å gjøre denne høsten (vært med i et jobb prosjekt, vært instruktør i det nye datasystemet vi har gått over til.) så jeg har ikke fått skrevet til deg.
    Fått ny jobb, samme arbeidsplass men i poliklinikken. (ønsket meg dit :O).
    Hører at du nå er å reiser alene og vet du kommer til å få det fint. Men det er jo alltid deilig å reise sammen med noen.
    Sender deg penger til jul så får du koooose deg skikkelig <3.
    Ha en knall fin tur videre and take care.
    Veldig veldig glad i deg Lill Carina

    SvarSlett