Bildet er fra Bako nasjonalpark på Borneo, april 2011.

mandag 8. november 2010

The wild coast

Vi dro fra Port Elizabeth forrige fredag, og ble med den familien vi har bodd hos paa weekend tur til  Bushmans, et lite sted med en helt utrolig fin lagune. Vi tok etter helgen farvel med disse fine menneskenesom har aapnet hjemmet sitt for oss, og startet turen videre til Chinsa. Her bodde vi paa et sted som laa i ytterkanten av jungelen ved stranda. Vi ble kjent med et engelsk par, Sam og Kay, tyske Severine og svetsiske Romaine som vi har reist med naa den siste halvannen uka.



Dagen etter vi kom  tok de andre medlemmene av vaar ny-etablerte reisegruppe "Europe massive" surfeleksjon, mens jeg og Ellinor noyde oss med aa prove Boogie board som er smaa brett man bare ligger paa mens man flyter paa bolgene som kaster seg inn mot stranden. Dette var kjempemorro helt til en manet fant det for godt aa klenge sine brennende blaae tentakler rundt foten min. Jeg kjente umiddelbart svien og saa noe blaatt surret rundt foten min, i panikk river jeg meg los fra maneten med haanden min mens jeg loper paa land. Mens jeg biter tennene sammen for aa takle den sviende smerten, ser jeg at huden blir kjemperod og svulmer opp. Min kunnskap om afrikanske maneter er svaert saa begrenset, men jeg trostet meg med at maneten som kan drepe deg paa et minutt er helt i australia ;)

Kay som driver med yoga hadde en yoga time med oss paafolgende morgen for vi skulle reise videre. Jeg fikk slaatt fast at jeg ikke er like toyelig og boyelig som i mine "yngre" dager. Til tross  for litt smerter var det deilig aa strekke seg litt ute i  naturskjonne omgivelser med bolgesus og fuglekvitter som bakgrunnsmusikk.

"Europa massiv" som naa har blitt en uadskillelig reise gruppe  startet turen videre til en liten landsby fem timer unna Chinsta. Det er helt merkelig aa se den utrolig forskjellen paa naturen og infrastrukturene her paa The wild coast i forskjell til forste del av reisen langs kysten fra Cape Town til Port Elizabeth. Forste delen var svaert utviklet og minnet mye om vestlige land, det er ogsaa her majoriteten av av de hvite sor afrikanerne bor,mange i sine store flotte hus med basseng. Mens de morke bor som sild i tonne i townships med blikk og papp til vegger og tak. Her i den andre delen bor de fleste i disse karakteristiske runde murhusene med straatak uten innlagt vann eller strom. Forst naa foler jeg at vi har kommet til det virkelige afrika, og jeg elsker det!


Etter en lang og humpete tur paa de hullete jordveiene kom vi sent paa kvelden fram til Bulungula . For vi la oss i vaar egen runde hytte (riktig nok ganske saa stor og fin med senger plassert i en sirkel langs veggen) fikk vi et spektakulaert lys show med lyn i baade vannrett og loddrett retning som flerret opp himmelen. Oredovende tordenskrall og en massiv regnskur satte en ekstra spiss paa showet med "Europe massiv" som ekstatisk publikum. Vi satt hele gjengen tort og godt under tak med talgelys paa bordet, stor i oynene og de eneste ordene som ble ytret de neste par timene var vel stort sett bare wow og oi, etterfulgt av ekstatisk peking mot himmelen.
Her bodde vi i Bulungula, ett paradis paa jord!
Vi bodde i det bakerste huset

Dagen etter vaaknet jeg av et esel som gaulet utenfor dora, dro paa kanotur og tilbragte resten av ettermiddagen paa stranda. Dag to ble jeg med opp i landsbyen og fikk vaere med for aa se hvordan hverdagen til en afrikansk kvinne der fortoner seg. Vi hentet vann med botter paa hodet, samlet kvister i skogen og laget lunsj paa baal uten for det lille runde huset, mens kyllinger sprang rundt bena vaare. Til slutt pyntet de meg med leire maling i ansiktet etter xhlosa kulturens tradisjoner og fletter haaret mitt, ble nesten tatt for aa vaere lokal etterpaa!Paa kvelden kom noen smaagutter fra landsbyen og spilte trommer for oss, helt utrolig aa hore paa. Vi fikk oss ogsaa en trommeleksjon, men tror ikke jeg rt fodt med de afrikanske trommegenene gitt..

Naa har vi kommet oss videre til en annen liten landsby kalt Coffe bay, her gaar dagene i surfing, strandvollyball, hiking i den flotte naturen og paa kveldene kommer ofte de lokal barna aa opptrer for oss med sang, dans og trommer. Herlig!




Wakaa waka

2 kommentarer:

  1. Så idyllisk og flott det høres ut!Foruten det med den brannmaneten. Har helt angst for de så jeg hadde nok friket ut!Gikk det bra med foten og hånden?måtte du ha noe behandling av noe slag?:S Hørtes ikke noe godt ut! Kos deg videre i varmen. Her i Trondheim er det i skrivende stund -7 grader og helt hvitt ute. Men jeg skal ikke lage for det er virkelig fint og trollsk ute nå. Men det blir vel snart mildvær og regn så da forsvinner vel alt som minner om julestemning:(
    Stor klem

    SvarSlett
  2. Hei igjen Carina!

    158 dager igjen I dag sier ho mormor,hun har full kontroll og nedtellinga! Men så skal det være igjen sakt ho gleder seg me dine gleder rund deg på reisen din!

    Her går det fint ho sier ho venter me glede på vær blogg og synes du har det spennende men litt for spennende for mormor men sånn Må være(en lite digresjon fra meg ;-).Ho har nu allerede reis før deg til Asia. Hennes gode råd om sunami mm,at du fælger me værmeldig og nyheter :-)

    Har hatt stort besøk i helgen etter 30 års adskillese -julebrev vært år.Jorun og mamma mollkosa seg sammen.Du kan se bilde av de på profilbildan mine. Mormor reiser fredag til Lenita og Karianne. Noe de gleder seg til begge tre. Her e himmelen et fargeskue ,nokka æ elser synet av. Mange fine bilder tar æ!

    I neste uke reiser du til Asia og vi sitter fortstt på skulderen din og ser at du har det bra! God tur videre heile du. Klem fra Oss!

    SvarSlett