I love Coffee Bay

 Etter noen deilige dager i det urorte paradiset Bulungula med vaare nye reisekamerater dro fem av oss videre til Coffee Bay, en fire timers busstur unna. Coffee Bay er ett ganske lite sted hvor folket ogsaa her lever ganske primitivt i sine runde hus uten strom og innlagt vann. Det er en liten landhandel der, en "resturant" med tre retter man i utgansgspunktet kan velge mellom (men de er som regel tom for to av valgmulighetene, he he),  samt en nips naps butikk.

Backpacker stedet vi bodde paa foltes virkelig som hjemme, de ansatte kunne navnene vaare, var alltid blid og hjelpsomme, det var hengekoyer i det koselige jungelaktige uteomraadet, strand like ved, ett helt unikt avslappende sted. Ikke rart vi ble der i ti dager!

Coffe Shack hvor vi bodde

Gjengen vaar en morgen paa coffe shack 

 

 

 

Elven vi maate vasse over for aa komme oss til Coffee shack

 Dagen etter vi kom fikk vi surfeleksjon av vaare eminente instruktorer Neil og Raino, da surfing er en ganske populaer aktivitet langs Sor-afrikas kyst. Jeg hadde ganske stor tro paa at surfingvar ett av mine skjulte talenter, men det fikk jeg desverre avkreftet ganske kjapt! Ellinor derimot tok surfingen (irriterende..!)
 fort, mens jeg hadde en god del (elegante) svalestup baade forlengs, baklengs og sidelengs av brettet. Etter litt beachvolleyball og noen velsmakende ostesmorbrod grillet paa baalet, kom jeg noe sterker tilbake paa brettet!. Vi leide surfebrett ett par dager til, men jeg maa nok innse at surfing ikke er helt min grei. Utrolig goy er det naa uansett.

Vi gikk en utrolig flott hiking turtil et sted kalt Hole in the wall, hvor et berg ved kyysten hadde et stort hull i seg laget av massive bolger over aarhundrer.

Hole in the wall

 To av dagene i Coffee Bay var kjolig og regnfull, saa vi brukte den ene dagen til aa lage arbaand av avkutttede bambusror som vi pusset, lagde innskjaeringer i og malte. Romaine lagde seg en tromme, men det tok tre dager saa vi jentene noyde oss med armbaand. Den andre dagen hadde Raino (ene surfeinstruktoren) trommeleksjon med oss, og spilte gitar mens regnet trommet utenfor. Ellinor med sin vakre stemme sang og spilte ogsaa, for et svaert saa takknemlig publikum.

Kay og ellinor pusser iherdig paa sine armbaand

Paa fredagen etter en dag med surfing dro vi paa kvelden opp i en landsby og saa paa solnedgangen, mens vi fikk smake hjemmebrygget ol av maismel. Etterpaa sang og danset kvinnene paa tradisjonelt vis og serverte oss en deilig gryterett med en slags stappe laget av maismel.

Etter ti flotte dager i herlige Coffe Bay var tiden desverre inne for aa ta farvel med Sam, Kay og Romaine som vi har blitt vant til aa ha i vaar hverdag de to siste ukene. Fryktelig trist!

Jeg og Ellinor er naa tilbake i storbyen, noe som foles rart etter de smaa primitive stedene vi har vaert de siste tre ukene. Imorgen gaar turen videre fra Durban til de majestetiske fjellene i Drakensburg. Og neste uke er tiden plutselig inne for aa fortsette eventyret i Asia. En ting er sikkert, jeg kommer til aa savne afrika, og jeg skal definitivt tilbake! Jeg maa si meg enig med Ernest Hemingway som saa klokt har sagt :
"Det var ikke en dag i Afrika jeg ikke vaaknet opp lykkelig"


WaKaa wAkA