Bildet er fra Bako nasjonalpark på Borneo, april 2011.

lørdag 31. mars 2012

Hverdagsliv er ikke kjedelig i Tanzania.


Forrige søndag kjørte vi båt til en sandbanke ut i det indiske hav som ligger over vann annenhver helg. Etter vi hadde kjørt en time åpenbarte det seg plutselig en flat øy av sand i havskorpa. Kritthvitstrand og klart turkisblått vann var absolutt ikke et deprimerende syn en søndag i mars. 
Etter noen timer med snorkling blant fargerike fisk, stuping fra båten og soling dro vi motvillige hjem igjen. Noen i en mer rødligfarge, enn den ønskede brunfargen.
Sandbanken!
Denne uka startet vi i praksis. Siden vi er 20 studenter er vi delt opp i fem grupper på fire som skal rullere annenhver uke på praksisstedene hvor TICC er involvert. Sykepleieren som har startet opp og driver dette senteret jeg bor på er norsk og har bodd i Tanzania i 25 år. Hun er en skikkelig ildsjel, og har mange ulike prosjekter ute i lokalsamfunnet. Mama Ruth er godt kjent blant folket i Tanga, og passer godt på oss.
Stedene vi skal rullere på:
A. Skolehelsetjeneste, der skal vi følge opp barn i hjemmet, på skolen og i landsbyen.
B. Barnehage, hvor vi skal gjennomføre en helseundersøkelse av alle 160 barna.
C. Familysupport program – et hjemmebasert tilbud for å hjelpe til i forhold til premature barn, feilernærig, alkoholproblemer etc.
D. Dukketeaterprosjekt, hvor en gruppe drop-out ungdom lager dukketeatershow for barn som lærer de om f.eks tannhelse, håndhygiene eller vold i hjemmet.  Samt en dag på senteret for HIV og AIDS.
E. Mentalhelse, hvor vi skal følge om psykisk syke i hjemmet. Andre praksisuke i denne gruppen skal vi bo på et mentalsykehus i fire dager som ligger ca 2,5time unna.

Jeg startet i gruppe B og hadde min første praksis i barnehagen. ”Barnehagen” består av to klasserom på barneskolen som rommer alle de 160 barna (ca. 2-6 år), ikledd små søte rosa uniformer. I begynnelsen av uka var vi på en helsestasjon, egentlig for å observere undersøkelser av barn under 5 år slikt at kunne starte helseundersøkelsen av barnehagebarna, men siden vi er i Afrika går ikke alt som planlagt. Dagen vi var der var det nemlig kontroll av gravide. Men det var kjempeinteressant, vi fikk både lytte etter hjertelyd med jordmorskop og kjenne etter hodet utenpå magen. Sykepleierne her på denne lille helsestasjonen ute i landsbyen har et temmelig stort ansvar, og tar ofte i mot barn alene (gjerne uten strøm). Sykehuset er ca 30 min unna om det skulle oppstå komplikasjoner. Og det eneste formen for smertestillende de fødende kan få er Paracet! Av mange årsaker er dødfødsler ganske vanlig. 
Helseundersøkelse 

Når man ikke snakker samme verbale språk, må bruke kroppsspråk. Her viser jeg hvordan jenta skal stå slik at jeg får målt høyden hennes.    

Såpebobler var kjempepopulært i skolegården!

Vi startet opp med helsesjekken av barnehage barna i et av skolens klasserom. Hvilket ble en noe utfordrende oppgave da det var oss fire studentene som var de med mest fagkunnskap og dermed foretok undersøkelsene (men har verken hatt om eller gjennomført noen form for helseundersøkelse før!), samt at vi måtte bytte på de to som kunne oversette.  Men vi hadde noen punkter vi gikk ut i fra og sjekket huden for sår og skabb, tennene, høyde, vekt, ernæringsstatus. Barna er så utrolig søte, men dessverre hadde mange hull i tennene, noen hadde skabb og de fleste var nok under/- feilernært da de stort sett bare spiser en banan på skolen og kun ett-to måltider hjemme per dag.
Det mange hinder i veien når man sykler til praksis om morgenen.

Neste uke er det påskeferie og da drar vi hver våre veier. Jeg og Karine stikker til Kenya en tur, nærmere bestemt Mobasa, som ligger ca 5-6 timer med buss unna Tanga. Påskeferien startet med en heidundrende Afrika fest her på senteret, hvor alle måtte kle seg i noe lokalt. Jeg fant meg en billig fin kjole på et marked i byen. Det var kjempe god stemning, og alle danset seg søkksvette til et kult lokalt band som heter Easy boys som kom å spilte for oss. For en kveld!
Leker ikke afrikaner!



Det var denne uka. Nå skal jeg bare pakke litt og så krype inn i myggnettet å få noen timer søvn, før bussturen til Kenya.  Gleder meg!

Tutanana baday

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar