Påske med sand mellom tærne.

Håper alle dere hjemme har hatt en fin påske, enten den har blitt tilbrakt hjemme med påskeegget i fanget, på jobb, på fjellet med ski på bena og kvikk lunsj i sekken, eller på andre måter!

Jeg for min del dro sammen med Karine til Kenya, nabolandet til Tanzania. Vi tok bussen til kystbyen Mombasa som ligger ca 3 timer unna (+ 3 timer til med diverse venting og grensekryssing. ”Africa-time” er etter hvert blitt et svært kjent og mye brukt begrep).

Gamlebyen i Mombasa

Vi hadde to dager hvor vi susa rundt i storbyen eskortert av en tuk-tuk (en slags moped-sak med plass til tre rumper i bredden bak sjåføren).  I forhold til Tanzania er utviklingen på mange måter kommet lengre i Kenya, sannsynligvis nok mye på grunn av at de tjener mer turisme.    

De herlige damene som jobbet på det lille hostellet vi bodde på.

Deretter tok vi den lille lokale minibussen videre nordover langs kysten, til et lite sted kalt Watamu. Her bodde vi ganske isolert i utkanten av det lille tettstedet på Mida Creek eco- camp. Vi hadde ikke strøm og dusjet gjordet vi ute. Vi var begge enig om at vi hadde funnet en godt gjemt liten skatt og ble der i fire dager. 

Hytta vår.

Oppe i toppetasjen på hytta, hvor vi sov ute og hadde en sofakrok

For et hundeliv.

Dagen etter tok vi bussen til en kjempefin strand i Watamu, hvor vi gjorde som eremittkrepsene, vekslet mellom å ligge på den kritthvite sanden og svømme i det varme turkisklare vannet.   Siste dagen dro vi på kanotur til en liten øy, hvor det bor rundt 300 mennesker. Der dro vi på besøk til en eldre mann som hadde et stort cashewnøttre. Han viste velvillig hvordan man preparerte nøttene, og ville gjerne at vi skulle smake etterpå. Fersk stekte nøtter skylt ned med kokosnøttjuice drukket rett fra kokosnøtten var et helt himmelsk mellommåltid. 

Blue Bay beach i Watamu

Ebony and Ivory.

En cashewnøtt (under) og cashewfrukten (over) som den ser ut rett fra treet. Frukten kan også spises, og er saftig og søt

Cashewnøtter som er stekt over bålet på en liten metallplate, deretter hakker man ut nøtten fra skallet som på bildet over.

Klatremus må jo klatre litt. Greit å komme seg opp, men ned var litt verre.

Det var vemodig å dra fra dette lille paradiset hvor vi sov ute på ”verandaen”, sovnet til nattasang av gresshoppene i kor med froskene, og våknet til fuglekvitter og soloppgang hver morgen (for ikke å glemme de infernalske hylene til eselet Coco).  Etter åtte dager på tur var det godt å komme ”hjem” til TICC, senteret vi på bor på her i Tanga, Tanzania.