Bildet er fra Bako nasjonalpark på Borneo, april 2011.

lørdag 9. april 2011

En perfekt siste uke paa Mabul Island


Min siste uke paa tur hadde jeg lyst til aa avslutte paa oya Mabul i Borneo, ett sted som anses som et av verdens beste steder aa dykke. Etter at jeg provde aa dykke for forste gang paa Tioman island i Malaysia har jeg lekt med tanken paa aa ta dykkersertifikatet, mens jeg er her. Og hvor er det bedre aa gjore det enn i Borneo!

Men i Brunei (det lille landet som ogsaa ligger i Borneo), var jeg uheldig aa ble frastjaalet over tusen kroner, samme dag som mobilen tok kveld. Og nytt kamera matte jeg kjope bare noen uker for, fordi det andre antageligvis fikk "heteslag". Det ble plutselig litt for mange uforutsette utgifter, saa jeg valgte aa legge dykkerlappen paa vent til neste tur engang, og heller dykke med instruktor til maks 12 meters dyp som er mye billigere enn aa ta lappen.

Forste dagen pa Mabul hadde jeg to dykk og stortriveds under vann blant alle de rare fiskene, og vakre korallrev. Paa ettermiddagen fikk jeg bli noen andre dykkere med baat ut til et annet sted hvor jeg snorklet. Ingen tvil om hvorfor dette omraadet er verdenskjent blant dykkere.




Etter en dag med dykking var jeg helt daarlig etter aa dykke igjen, snorkling blir liksom ikke helt det samme naar man forst har provd dykking.

Saa ett par dager etter tok jeg en dag med to dykk til. Jeg dykker instruktoren Ashley kom veldig godt overens, saa hun ble med meg andre dagen ogsaa.

Vi tok med oss kamera, og her er bare en liten brokdel av hva vi saa:






Can you find Nemo?

Saa mange clownfish som gjemmer seg in anemonene. Der er saa utrolig sote!


Plutselig kom en svaer fiskestim susende over hodet.







Dette er en saakalt cuttlefish, som er en type blekksprut. Alle "armene" er samlet paa dette bildet bak paa hoyre side. 


Bluspotted stingray

needlefish

En fisk som folger moten...?

Denne var helt raa! Crocodilefish, jeg klarte ikke aa se den selv om den var rett foran oynene mine, ca en halvmeter lang. 

Moray eel som gjemmer seg

Lionfish










(Sky) diving..?


Men livet paa oya var ganske kontrastfylt. Mabul som er en svaert liten oy (man kan gaa rundt hele oya paa under en time) huser likevel over 4000 "seagypsies", lokale folk som lever i enkelt i skjeve trehus og lever stort sett paa fisk og ris. Mange har godt med mat, mens andre lever paa kun ett maaltid om dagen.

Den lille oya har ogsaa  egen skole for barna, men ikke alle har raad til utdannelse. Jeg fikk ogsaa hore at mange av innbyggerne er fillippiner uten rett til aa gaa paa skole i Malaysia.

Husene til de fattigste "seagypsiene", flere familier bodde ogsaa i baater som denne.



En lokal fiskermann kom hver dag utenfor "doren" vaar for aa selge fisk



Fikk sa vondt av denne lille jenta som maatte ta flere pauser baerende paa ett par liter vann, og ikke snakk om at hun ville ha hjelp!

Landsbyen

Hus paa stylter rundt hele oya, og her bodde jeg.

Barna til familien jeg bodde hos

Her satt jeg hver kveld aa saa paa solnedgangen i huset paa stylter hvor jeg bodde. Fra morket horte jeg barna som bodde i baatene sang for fulle mugge.
Siste dagen min paa oya ville jeg prove aa gi noe igjen, og kjopte derfor flere kilo ris og nudler som jeg diskre (for aa unngaa at jeg ble omringet av trengende mennesker) provde aa dele ut til de familiene som saa ut som trengte det mest,  men jeg folte meg bare mer hjelpeslos da posen var tom og fortsatt saa mange fattige familier rundt meg. Man kan jammen meg ikke hjelpe alle..

Barneskolen


Daglivarehandel!


Paa besok hos Lisa og kusinen hennes
Jeg hadde en super uke paa oya med baade dykkingen og bli kjent med flere av landsbybeboerne. Selv om mange var fattige, var det en helt spesiell stemning der. Barna lekte ivrig sammen med klinkekuler, ballspill og andre uteleker norske barn gjorde for i tiden ( tiden uten dataspill!). Ungdommene sang, spilte gitar og lagde rytmer med provisoriske rytme\ trommeinstrumenter. Alle var utrolig vennlige og sa alltid hei naar man gikk gjennom landsbyen.

Naa er jeg faktisk paa flyplassen i Singapore og venter paa flyet hjem.. Kan ikke fatte at mine syv maaneder er over allerede! Jeg foler faktisk at jeg lett kunne blitt noen maaneder til. Blir helt surrealistisk aa komme til Norge igjen, med norske priser, norske vaerforhold og ikke minst snakke norsk igjen.

Men gleder meg til aa se venner igjen, familien faar vente til sommeren naar jeg har faat tjent inn litt penger til flybillett ;)

Mulig det blir ett lite innlegg til med siste rest av turen etter jeg har kommet heimat..

1 kommentar:

  1. Det var litt av ei avsluttning på turen Carina. E jo så flott å se bildene og ka du forteller. Tror æ må ta måle dit innom på mine gamle dager når æ skal reise :-)Ditt giver hjerte overrasker jo ikke oss. Det har vært Helt Topp å følge deg for flere en meg!!! Mamma!

    SvarSlett