Sor Afrika er kontrastfylt paa flere omraader. Gapet mellom fattig og rik er svaert stort her, befolkningen er en blanding av hvite, svarte og saakalte fargede (jeg synes fortsatt det er vanskelig aa tenke paa en hvit som afrikaner!). De siste dagene har vi faatt et innblikk i vakre Cape Towns skyggesider. Paa sondag var vi med Siri paa et provisorisk suppekjokken hvor vi hjalp til med aa dele ut mat til byens uteliggere. Frivillige bytter paa aa lage mat og deler ut dette hver sondag fra en lastebil. De fleste uteliggerne var menn, og alle var morke. 9,2 % av landetsbefolkning er hvite, og majoriteten av disse lever i velstand. Man ser ogsaa at det stort sett er de morke som har jobbene med "lavest status".
Det ble et sterkt mote med uteliggerne; deres tomme blikk, skitne klaer, deres bokstavelig talt harde hud dekket av arr etter livets brutale virkelighet paa gata. Uttrykket "survival of the fittes" beskriver godt uteliggernes hverdag og virkelighet.
Paa mandag var vi paa et barnehjem, hvor barna kom helt ukritisk lopende bort, klemte oss og ville holde oss i haanda. En liten jente paa fire aar ville at jeg skulle baere henne i armene mine undere hele besoket. Det foltes baade godt og saa uendelig trist. Hadde ikke det minste lyst aa slippe henne da vi skulle gaa. De sokte veldig naerkontakt og oppmerksomhet, og det skumle er at de stoler paa hvem som helst som kommer inn dora.
Det gjor inntrykk aa se disse lidende sjelene, og man blir slaatt av en pyton folelse av hjelpesloshet. Dagens konklusjon: Jeg er saa utrolig priviligert som kan reise, faar utdanne meg, har tak over hodet, mat paa bordet og alle andre fantastiske goder som disse bare kan dromme om (...og kanskje har gitt opp aa dromme om).
JEG ER TAKKNEMLIG!
Waka waka
Hei vennen
SvarSlettJeg og Pio følger med deg på bloggen og har høytlesing av dine opplevelser ved hvert innlegg.
I dag syntes jeg det var tøft å høre om skyggesiden av byen, men er så stolt over deg at jeg vil grine.
Du har et stoooort hjerte Carina, og kan tenke meg barna på barnehjemmet vil huske at de har møtt AKKURAT DEG.
Onkel Pio sier at du får en kjempe erfaring på denne turen, og han liker innleggene dine og er stolt av deg ;O).
Gleder oss til neste innlegg og ønsker deg alt godt.
Glad i deg Carina
Les mens tåran trille her no (mulig eg e litt vel hormonell om dagen, men likevel!)...
SvarSlettRegne me det har vært tøfft å se skyggesiden og de enorme kontrastan.
Vi e bra heldig,ja!
Klæm tell deg!:) Stenette
Du e ikkje den einaste som får tåra i øyan her Stenette.. Utrulig sterke opplevelsa kan eg tenke meg Carina, men e vel lett for meg å sei som sett her i trygge og gode Norge. Men e jo viktig å få sett både de positive og negative sidene med andre land og byer, ellers blir jo alt bare overflatisk. Kjempefint å få høre om opplevelsan og tankan dine Carina..god tur videre! Klem
SvarSlettDet var ikke mye som skulle til før det rant over med tårer hos hormonelle meg nei:( Det må ha vært et sterkt møte med de som ikke har det så godt som oss. Man får et litt annet perspektiv! Jeg syns du er tøff jeg. Jeg vet ikke om jeg kunne vært med og sett den syggesiden, men en opplevelse for livet er det nok!Tøffe tøffe Carina!
SvarSlettGleder meg til neste update snuppa!=)PS: HAr forresten fått CD`en i posten...for lenge siden egentlig, skulle bare si det:p
Vadsø 29.09.10
SvarSlettHei Carina!
Takk for hilsen mormor og æ har fått på mobilen.
Det godt å høre at du har fått oppleve en annen "væreden" en vi leve. Som vi og tar som ei selvefølge, selv om det også her i Vårt rike land er "skyggesider". Det du opplever er å få det triste så tett inn på deg Utover "normalen".
Der forstår vi også at fattigdommen e så mye større. Det vonde og ikke minste tapte drømma e mer naken en du noen gang har sett og kjent så tett innpå deg. Det klart det må skape en ydmyket og takknemlighet som blir "sittende"i kroppen.
Når mormor hører ka du har opplevd me både uteliggere og barnehjemmet du har vært på så E det ikke fritt for at mormor får tårer i øyekrokene. Det mormor alltid inni seg har vist. Du har innebygd omsorg for nødlidende. Det er en innebygd gave du har fått. Det er din Vuggegave.
Selvfølgelig måtte du finne den høyste "toppen" og jeg er Uendelig glad du ikke glei ned i den tynneste "tråden" du fant ;-).
Mormor har begynt nedtelling fra første dag og ser på den flotte "nedtellings bloggen"du har laget til ho vær dag. Mormor og æ har høydestund her hos meg nu når vi kan se bilder og lese med stor innlevelse dine opplevelser. Det e heller ikke vanskelig me innlevelse når en registrerer din gode forteller evne. Det føles nesten så vi sitter på skuldrene dine og får mer oss Enda mer.
Vi føler det slik at du går i Onkel Hendry og tante Herdis fotspor. Og det er en gave ikke gitt alle.
Vi gleder oss til neste Høydestund sammen me deg på din reise. Klem mormor og ho mor!
Heia gjen, vænnen:)
SvarSlettJa må si at tåran dem samle sæ i øyenkroken her å, d jo forferdelig bare å lese og tenke på, kossen e d da ikke å oppleve d in the real life. Trur æ hadde tatt alle ongan me mæ. Synd man kan gjøre så altfor lite.
Godt å kunne følge dæ på ferden her:) Føles tryggere når du e ute i den store verden:)
Kos dæ videre og gjen vær forsiktig og ta vare på dæ sjøl. Å ingen haisvømming;) Stor klem fra tante