I love Coffee Bay

 Etter noen deilige dager i det urorte paradiset Bulungula med vaare nye reisekamerater dro fem av oss videre til Coffee Bay, en fire timers busstur unna. Coffee Bay er ett ganske lite sted hvor folket ogsaa her lever ganske primitivt i sine runde hus uten strom og innlagt vann. Det er en liten landhandel der, en "resturant" med tre retter man i utgansgspunktet kan velge mellom (men de er som regel tom for to av valgmulighetene, he he),  samt en nips naps butikk.

Backpacker stedet vi bodde paa foltes virkelig som hjemme, de ansatte kunne navnene vaare, var alltid blid og hjelpsomme, det var hengekoyer i det koselige jungelaktige uteomraadet, strand like ved, ett helt unikt avslappende sted. Ikke rart vi ble der i ti dager!

Coffe Shack hvor vi bodde

Gjengen vaar en morgen paa coffe shack 

 

 

 

Elven vi maate vasse over for aa komme oss til Coffee shack

 Dagen etter vi kom fikk vi surfeleksjon av vaare eminente instruktorer Neil og Raino, da surfing er en ganske populaer aktivitet langs Sor-afrikas kyst. Jeg hadde ganske stor tro paa at surfingvar ett av mine skjulte talenter, men det fikk jeg desverre avkreftet ganske kjapt! Ellinor derimot tok surfingen (irriterende..!)
 fort, mens jeg hadde en god del (elegante) svalestup baade forlengs, baklengs og sidelengs av brettet. Etter litt beachvolleyball og noen velsmakende ostesmorbrod grillet paa baalet, kom jeg noe sterker tilbake paa brettet!. Vi leide surfebrett ett par dager til, men jeg maa nok innse at surfing ikke er helt min grei. Utrolig goy er det naa uansett.

Vi gikk en utrolig flott hiking turtil et sted kalt Hole in the wall, hvor et berg ved kyysten hadde et stort hull i seg laget av massive bolger over aarhundrer.

Hole in the wall

 To av dagene i Coffee Bay var kjolig og regnfull, saa vi brukte den ene dagen til aa lage arbaand av avkutttede bambusror som vi pusset, lagde innskjaeringer i og malte. Romaine lagde seg en tromme, men det tok tre dager saa vi jentene noyde oss med armbaand. Den andre dagen hadde Raino (ene surfeinstruktoren) trommeleksjon med oss, og spilte gitar mens regnet trommet utenfor. Ellinor med sin vakre stemme sang og spilte ogsaa, for et svaert saa takknemlig publikum.

Kay og ellinor pusser iherdig paa sine armbaand

Paa fredagen etter en dag med surfing dro vi paa kvelden opp i en landsby og saa paa solnedgangen, mens vi fikk smake hjemmebrygget ol av maismel. Etterpaa sang og danset kvinnene paa tradisjonelt vis og serverte oss en deilig gryterett med en slags stappe laget av maismel.

Etter ti flotte dager i herlige Coffe Bay var tiden desverre inne for aa ta farvel med Sam, Kay og Romaine som vi har blitt vant til aa ha i vaar hverdag de to siste ukene. Fryktelig trist!

Jeg og Ellinor er naa tilbake i storbyen, noe som foles rart etter de smaa primitive stedene vi har vaert de siste tre ukene. Imorgen gaar turen videre fra Durban til de majestetiske fjellene i Drakensburg. Og neste uke er tiden plutselig inne for aa fortsette eventyret i Asia. En ting er sikkert, jeg kommer til aa savne afrika, og jeg skal definitivt tilbake! Jeg maa si meg enig med Ernest Hemingway som saa klokt har sagt :
"Det var ikke en dag i Afrika jeg ikke vaaknet opp lykkelig"


WaKaa wAkA

The wild coast

Vi dro fra Port Elizabeth forrige fredag, og ble med den familien vi har bodd hos paa weekend tur til  Bushmans, et lite sted med en helt utrolig fin lagune. Vi tok etter helgen farvel med disse fine menneskenesom har aapnet hjemmet sitt for oss, og startet turen videre til Chinsa. Her bodde vi paa et sted som laa i ytterkanten av jungelen ved stranda. Vi ble kjent med et engelsk par, Sam og Kay, tyske Severine og svetsiske Romaine som vi har reist med naa den siste halvannen uka.

Dagen etter vi kom  tok de andre medlemmene av vaar ny-etablerte reisegruppe "Europe massive" surfeleksjon, mens jeg og Ellinor noyde oss med aa prove Boogie board som er smaa brett man bare ligger paa mens man flyter paa bolgene som kaster seg inn mot stranden. Dette var kjempemorro helt til en manet fant det for godt aa klenge sine brennende blaae tentakler rundt foten min. Jeg kjente umiddelbart svien og saa noe blaatt surret rundt foten min, i panikk river jeg meg los fra maneten med haanden min mens jeg loper paa land. Mens jeg biter tennene sammen for aa takle den sviende smerten, ser jeg at huden blir kjemperod og svulmer opp. Min kunnskap om afrikanske maneter er svaert saa begrenset, men jeg trostet meg med at maneten som kan drepe deg paa et minutt er helt i australia ;)

Kay som driver med yoga hadde en yoga time med oss paafolgende morgen for vi skulle reise videre. Jeg fikk slaatt fast at jeg ikke er like toyelig og boyelig som i mine "yngre" dager. Til tross  for litt smerter var det deilig aa strekke seg litt ute i  naturskjonne omgivelser med bolgesus og fuglekvitter som bakgrunnsmusikk.

"Europa massiv" som naa har blitt en uadskillelig reise gruppe  startet turen videre til en liten landsby fem timer unna Chinsta. Det er helt merkelig aa se den utrolig forskjellen paa naturen og infrastrukturene her paa The wild coast i forskjell til forste del av reisen langs kysten fra Cape Town til Port Elizabeth. Forste delen var svaert utviklet og minnet mye om vestlige land, det er ogsaa her majoriteten av av de hvite sor afrikanerne bor,mange i sine store flotte hus med basseng. Mens de morke bor som sild i tonne i townships med blikk og papp til vegger og tak. Her i den andre delen bor de fleste i disse karakteristiske runde murhusene med straatak uten innlagt vann eller strom. Forst naa foler jeg at vi har kommet til det virkelige afrika, og jeg elsker det!

Etter en lang og humpete tur paa de hullete jordveiene kom vi sent paa kvelden fram til Bulungula . For vi la oss i vaar egen runde hytte (riktig nok ganske saa stor og fin med senger plassert i en sirkel langs veggen) fikk vi et spektakulaert lys show med lyn i baade vannrett og loddrett retning som flerret opp himmelen. Oredovende tordenskrall og en massiv regnskur satte en ekstra spiss paa showet med "Europe massiv" som ekstatisk publikum. Vi satt hele gjengen tort og godt under tak med talgelys paa bordet, stor i oynene og de eneste ordene som ble ytret de neste par timene var vel stort sett bare wow og oi, etterfulgt av ekstatisk peking mot himmelen.

Her bodde vi i Bulungula, ett paradis paa jord!

Vi bodde i det bakerste huset

Dagen etter vaaknet jeg av et esel som gaulet utenfor dora, dro paa kanotur og tilbragte resten av ettermiddagen paa stranda. Dag to ble jeg med opp i landsbyen og fikk vaere med for aa se hvordan hverdagen til en afrikansk kvinne der fortoner seg. Vi hentet vann med botter paa hodet, samlet kvister i skogen og laget lunsj paa baal uten for det lille runde huset, mens kyllinger sprang rundt bena vaare. Til slutt pyntet de meg med leire maling i ansiktet etter xhlosa kulturens tradisjoner og fletter haaret mitt, ble nesten tatt for aa vaere lokal etterpaa!Paa kvelden kom noen smaagutter fra landsbyen og spilte trommer for oss, helt utrolig aa hore paa. Vi fikk oss ogsaa en trommeleksjon, men tror ikke jeg rt fodt med de afrikanske trommegenene gitt..

Naa har vi kommet oss videre til en annen liten landsby kalt Coffe bay, her gaar dagene i surfing, strandvollyball, hiking i den flotte naturen og paa kveldene kommer ofte de lokal barna aa opptrer for oss med sang, dans og trommer. Herlig!

Wakaa waka

Elefanten med fem ben.

For vi dro fra storms River dro vi paa en hiking tur I Tsitsikamma naturreservat. Vi tok en sti som gikk vekselvis paa store steiner langs det blaa turkise havet, og inn I den trollske skogen hvor til og med lille meg innimellom maatte dukke under greiner fra traerne som vokste inn I hverandre som spindelvev. Til slutt kom vi frem til et fossefall som laa rett ved havkanten hvor store flotte bolger slo inn mot steinene. Ellinor some r en raatass naar det kommer til aa bade I kaldt vann hoppet uti den lille ferskvannsdammen som kom fra fossfallet. Mens jeg (A.K.A frossenpinnen) meldte meg som frivillig fotograf fra land!

Bolgene var helt utrolige aa se paa, men de kunne vissnok bli ganske saa mye store I daarlig vaer.



 

med fossefallet rett bak ryggen

Frokostbordet!

Samme kveld gikk turen videre til surfebyen Jeffrey`s bay.Her  hadde vi ett par avslappende dager i den sovnige lille byen boende paa et backpacker hostel paa stranda. At stranda er det forste man ser naar man aapner oynene om morgenen er absolutt ikke feil! Men desverre var ikke vaergudene helt med oss de neste dagene, saa videre til Port Elizabeth.





Da vi kom til PE ble vi hentet av et Sor-Afrikansk vennepar av Ellinors fetter, og fikk overnatte hjemme hos de. Vi hadde en hyggelig kveld sammen og snakket mye om den varierende og mangfoldige Sor-Afrikanske kulturen, samt det vanskelige forholdet mellom svarte,fargede og hvite i landet.Spennende aa faa et store innblikk i den vanskelige historien sett gjennom de lokales oyne. Dagen etter dro vi til familien Ellinors fetter bodde hos da han studerte her, og der har vi bodd I en uke naa. De bor litt utenfor byen og driver en gaardsbarnehage for ca 100 barn. Utrolig fint omraade, og saa har de svommebasseng i hagen (meeen vaeret har ikke vaert saa bra saa det har bare blitt en dag bassenget).

Vi har blitt tatt utrolig godt i mot her, og vaert saa heldig aa faa bli med rundt I byen og paa safari. Spenndende aa se litt andre dyr enn norske kuer og reinsdyr. Kan vel nevne at vi har sett sebra, sjiraff, elefant, mange ulike typer antiloper, skilpadder, lover, gepard, struts +++ Da vi var I en nasjonalpark I gaar kom en elefant gaaende mot den ene bilen, saa de maate rygge, regner med de var ganske svette der de satt med elefanten kommede mot de. Til slutt stoppet den midt I veien for aa gaa paa “tvaaen”, og  vi fikk en forsterads opptreden av hvor mye en elefant faktisk kan tisse fra sitt “femte” ben!

Waka waka

Carina A.K.A Tarzan in the african jungle

Siden sist:

Vi hadde en veldig fin helg I Wilderness, hvor vi forste natten bodde paa et utrolig kult sted litt inn i skogsomraadet, men vi  var den natten de eneste gjestene, og maatte dermed  ligge alene i et hus fra 1814. De ellers saa toffe  jentene  var ikke saa veldig hoye I hatten  da vi skulle opp  I det morke huset med knirkende tregulv og skumle afrikanske tremasker hengende paa veggene. 

Dagen etter gikk vi oss en skogstur I en nasjonalpark  til et fossefall hvor det var deilig aa slappe av I sola (eller dvs Ellinor som er den av oss som er flinkest til aa slappe av tok seg av den biten, mens jeg  fant barnet I meg og dro paa oppdagelsesferd langs den lille elva). Utrolig vakker og frodig natur I dette landet, ikke helt slik jeg forventet det skulle vaere I Afrika, men Sor-Afrika skiller seg paa mange omraader ut fra resten av kontinentet.

En flaate vi maatte dra oss over elva med

Senere paa dagen flyttet vi (av aapenbare grunner) til The beach house backpackers, som dere sikkert skjonner laa ved stranden. Her var det heldigvis en god del flere gjester, og vi hadde en hyggelig kveld rundt baalet og spiste hjemmelaget italiensk pizza fra hostellets utebygde steinovn.

Paa lordag ble jeg med to tyske jenter som jobber I Wilderness med til et lordagsmarked hvor de hadde utallig boder paa et stort omraade hvor de solgte alt mulig; frukt, gronnsaker, bakverk I alle slags former og farger, suvenirer, klaer, boker, lunsj and the list goes on and on! Noen morsomme elder men satte hele stemningen ved aa spille “afrikansk country” til et svaert takknemlig publikum. 

Laaaaaaang strand

Vel tilbake ble det en times joggetur i vannkanten paa den milelange stranda, etterfulgt av en velfortjent soft is og laksesalat paa en av bygdas koselige cafeer. Sondag grillet vi oss noen timer i sola, og jeg badet for forste gang paa to aar I sjoen (vannet her er litt varmere enn de andre stendene, men fortsatt litt for kaldt for en frosenpinne som meg!). Deretter tok vi ettermiddagsbussen til Knysna. En koselig liten by med flott natur, men litt kjedelig saa vi dro videre til Storms River neste dag. 

Dagen i dag har vaert en spenningfull dag baade for meg og Ellinor, jeg har lekt tarzan i skogen og svingt meg fra tretopp til tretopp 50 meter over bakken, mens Ellinor  var saa toff at hun stupte utfor en bro 216 meter over bakken  med et strikk festet rundt bena! Jeg folte ikke saerlig trang til aa utforde sjebnen igjen, siden jeg faktisk har overlevd strikkhopp to ganger tidligere I Nepal, riktig nok “bare” 160 meter over bakken (..og dessuten lovet min kjaere mormor at jeg ALDRI skal gjore det igjen).

Da jeg stod oppe paa treplattformen og skulle svinge meg ut til neste tre som var 90 meter bortenfor og  50 meter over bakken spurte instruktorene om jeg var redd, fikk de seg en god latter da jeg forsiktig ytrret min store frykt; nemlig at jeg skulle faa paa meg edderkoppene i traerne!

Kabelen vi ble sikret fast i og suste paa fra tre til tre.

 Wakaaa wAkaaa

Historien om jenta og hvithaiene

Etter en herlig uke i vakre Hermanus startet vi videre langs kysten i gaar til et lite sted kalt Wilderness. Etter aa ha blitt kjent med mange fine folk i den lille "hval-byen" Hermanus ble det atter en trist avskjed, men the show maa jo go on!

Men for vi avslutter kapittelet om eventyrene i Hermanus maa jeg fortelle den spennende historeien om jenta som dro ut i baat og gikk frivillig ned i et bur ute i det indiske hav med hvithai svommede rundt! Den mindre morsomme delen av historien var at jeg, som ALDRI har vaert sjosyk, ble saa daarlig at jeg endte med aa "rope etter haien" over baatrekka (temmelig pinelig, men jeg var heldigvis langt fra den eneste!). Bolgene var 1,5-2 meter den dagen saa frokosten skvulpet ganske bra i magen hos de fleste av oss for aa si det saann! Det fine med aa vaere saa sjosyk var at jeg ikke var redd for aa vaere i haiburet i det hele tatt, jeg brukte nemlig all min energi paa aa fokusere paa aa se fastlandet i det fjernet (dette skulle vissnok hjelpe mot sjosyke)! Av sistnevnete aarsak ble det ogsaa svaert lite bilder fra turen, men nedenfor kan dere i allefall se buret og skimte halen til en av haiene som var 3 meter lang. Det var en veldig spennende opplevelse, men jeg var utrolig lykkelig da jeg kom paa land igjen, og mitt gronnbleke ansikt omsider gjenvant sin gyllenbrune farge!

Halen til haien i det fjerne..

Waka waka

Farewell Cape Town, we will miss you!

Etter to flott uker i Cape Town var det paa tid aa komme seg videre. Vi dro imideltid ikke saa veldig langt, bare ca 1,5 timers kjoring til en liten by kalt Hermanus. Byen er et populaert sted  aa dra paa denne aarstiden for aa se hval, stort sett Southern Right Whales for de som skulle ha interesse av aa vite det . Bukten er nemlig fylt av hval som strommer inn for aa parre seg og oppfode  barna sine.


Jeg vil ikke akkurat pastaa at jeg er en ivrig hvalentusiast, men det er faktisk ganske spektakulaert aa se disse svaere beistene paa ca 16 m med sine utrolige 8-10 tonn hoppe i luften for saa aa lande med et gedigent plask. Til og med jeg med mine god del midre antall kilo (heldigvis!), klarer ikke hoppe en centimeter engang. I dag saa jeg to hval fra bare 1 meters avstand fra en klippe vi stod paa, ville ikke falt ut i vannet der for aa si det saann!

For vi dro fra Cape Town var vi en tur i fengselet paa Robben Island, oya der bl.a Nelson Mandela satt som politisk fange i 27 aar. Veldig interessant aa hore fengselets historie, de forferdelig levevilkaaren fangene levde under og se de smaa cellene de ble sperret inne i, som straff for at de var toffe nok til aa kjempe for sine rettigheter i samfunet. Rettigheter vi i dag tar som en kjempestor selvfolge.

Robben Island, utenfor blokka til Mandela

Baatturen over til oya var ogsaa en opplevelse i seg selv, da vi saa baade delfiner, pingviner og sel svommende langs baaten, ikke samtidig riktig nok ;) Vi saa ogsaa hval paa avstand, bare hvithaien som manglet!

Dagen for vi dro var jeg med noen folk rundt Cape Peninsula, kysten rundt Cape Town. Vi dro paa en liten baattur til Seal Island a kikket paa dovne seler, syklet i reservatet paa Cape of the good hope ( det sorligste punktet i Afrika) og kjorte opp til Cape Point som jeg har vaert forste uka. Super dag!
Siste kvelden i Cape Town spiste vi forst middag med noen venner, deretter dro vi paa Mama Africa (en plass vi pleier aa dra paa) og horte ekte afrikanske rytmer. Hoydepunktet paa kvelden var definitivt da jeg ble dratt opp paa den lille scenen (hoyst ufrivillig), og maatte sitte der mens sangeren sang en kjaerlighetssang til meg.

Cape of good Hope

Struts ved bilen

Her i Hermanus er det rolig dager, hvilket vi synes er litt deilig etter to uker i storbyen.Ogsaa litt befriende aa slippe aa ta saa mange sikkerhetsforhaandsregler som vi maatte i Cape Town.Vi tar dagene som det kommer, og drar nok videre langs kysten snart. 

Sandboarding i Hermanus, morro!

Waka WaKaaaa

Winelands and townships-atter to ytterpunkter

 Turen til naa har gaatt over alle forventninger, men paa lordag hadde vi den beste dagen saa langt, en skikkelig "provol lekker tye" som vi sier paa afrikaans! Vi kjorte ut i vindistriktene utenfor Cape Town sammen med Siri og to av hennes Sor-afrikanske kompiser, Stefan og F.J. Landskapet der ute kan bare beskrives som vakkert; fjell, store mektige traer fylt av fargerike blomster, svaere vingaarder, hester, og smaa koselige landsbyer. Vi kjorte forst inn til Franschoek, en liten rolig landsby hvor vi spiste frokost og kjopte himmelsk hjemmelaget sjokolade paa en liten sjokoladebutikk (min favoritt butikk saa langt!). Vi dro deretter til en av vingaardene for aa smake paa litt viner, og ja det sto absolutt til forventningene!

Etterpaa kjorte vi til en annen landsby som heter Stellenbosch og dro til et stort slags parkomraade med en idyllisk innsjo hvor vi hadde picnic med ferske bagetter, ost og vin. m-m-mmm det var ikke feil!

 

Stafan driver med hekkehopping!

 


En dag med mye toys og latter!



 

Etterpaa var vi paa oppdagelsesferd i det svaere parkanlegget,mye rart a finne paa for oss voksne barn blant annet hoppe paa steiner i en liten elv vi plutselig kom over og noen svaert saa kreative opptredner i et uteamfiteater (var heldigvis bare oss der)! Dagen ble avsluttet paa en uteresturant som var en opplevelse for alle sanser. Man kom nesten inn i en liten jungel, hvor de blant annet hadde laget sitteplasser paa plattformer oppe i traerne. Naar morket hadde senket seg stod vi rundt et lite baal, kikket opp paa stjernehimmelen og var alle enig om at dette oyeblikket skulle vi huske. Det blir ikke vanskelig.



Chill i sofaen under treet

Paa sondagen, dro vi med en annen Sor-Afrikans kompis til townshipene i Cape Town, dette er de fattige strokene hvor de morke ble tvangsflyttet under apartheid tiden fra 1966. Her er det alt fra fallferdige skur som ligger tett i tett, til smaa slags rekkehus i daarlig stand. Cape town har flere townships og i den storste bor det omlag 500 000 mennesker.

 





Gavin som vi dro med har selv vokst opp i en township, men han bodde i de litt bedre strokene hvor de hadde hus. Disse omraadene er preget av stor arbeidsledighet, rusmisbruk, kriminalitet og selvsagt fattigdom. Det litt komiske var at vi forventet kun aa se disse skurene som paa bilde over med fattige lidende mennesker (det gjorde vi forsavisdt ogsaa i ett av omraadene), men Gavin tok oss med til en gate hvor han og kompisene pleide aa henge, og der var det full fest midt paa dagen. Her var det visst vanlig at folk kom i helgene, kjopte grill mat paa kjottbutikken der som ble grillet i et lokale lengre bak i butikken. Her var det masse liv, musikk og glade dansende mennesker! Noe skeptisk spiste jeg kjottet vi fikk servert, men det visste seg aa vaere den beste grillmaten jeg har smakt, og jeg har *bank-skikkelig-hardt-i-bordet* ikke blitt daarlig i magen.







Waka waka