Chang Mai - den herlige byen i Nord.

Etter to opplevelsesrike dager i Kao Yai nasjonalpark, tok jeg toget videre til Ayutthaya. Turen paa droye fire timer kan i korte trekk beskrives som braakete, ubehagelig men til tross utrolig underholdende og uforglemmelig. Som eneste farang (navnet thaiene bruker for turister) paa det billige lokal toget (kostet bare 5 kroner!) var jeg den de tok bildet av og pekte paa.Vognene var stappfulle saa jeg sto i doraapningen den forste halvtimen, med forsteklasses utsikt over landskapet med herlig avkjolende vind i ansiktet. Sitteplassene hvor jeg etterhvert fikk plass bestod av radere med harde trebenker smurt inn med tjukk signalgul maling.

Foran meg laa utrolig nok en lokal mann sammenkroket paa den harde benken hvor to smaa rumper faar plass, og steinsov med solbrillene paa og capsen paa snei. Da han vaaknet aapenbarte det seg en flaske whiskey i hjornet bak ryggen hans. Han satte seg opp, kvelte en slump i den medbragte velbrukte bamsedekorerte plastkoppen sin, og tok alt i en stor og god slurk uten aa foretrekke en mine. Deretter tygget han av noen biter grillet kyllinglaar fra en trepinne, for han la seg og sove igjen. Det var vel ikke lenger noen grunn til aa fundere paa hvor det gode sovehjertet kom fra.

Maatte bare ta et bilde av den komiske situasjonen.

I midtgangen gikk det thai damer i skytteltrafikk som solgte all mulig slags smaaretter, frukt, gronnsaker, kokte egg med diverse chilisauser pakket inn i smaa plastposer de baerte dusinvis av i hver haand. Vaggende etter togets rytme nedover vognene ropte de ut som et ustemt kor hva de hadde til salgs (... antar jeg, siden de ropte paa thai).

Vel fremme i Ayutthaya hadde jeg fire timer for nattoget gikk videre nordover til Chang Mai. Ayutthaya er en historisk kjent plass som en viktig handleby for mange land i fra den ble grunnlagt i 1350. I dag er den kjent som stedet med masse flotte tempelruiner, med avkuttede Buddha hoder, etter Burma invaderte og odela byen i 1776. Men jeg skal ikke kjede dere mer med historie.

Et beromt avkuttet Buddaha hode som er grodd inn i treets rotter

Etter litt tempelsightseeing dro jeg tilbake til togstasjonen. Noe jeg finner ganske underholdende, men som er svaert alvorlig for thai folket, er naar kl er 18 hver dag spilles nasjonalsangen over hoytalerne paa togstasjonene rundt om i landet. Alle reiser seg da andektig opp, eller stopper om de er gaaende og lytter med en alvorlig mine til den velkjente melodien. Dette har jeg opplevd flere ganger naa, men forste gangen hadde jeg aldri hort om dette.

Toggstasjonen i Bangkok mens vi venter paa nattoget.

Jeg befant meg paa den travle togstasjonen i Bangkok hvor folk vrimlet som maur rundt meg, mens jeg holdt paa aa pakke om sekken min. Fullt konsentrert om hvordan jeg best mulig skulle pakke sekken (min trofaste reisevenn), enset jeg saavidt sangen som kom over hoytalerne. Plutselig horer jeg Jessica (venninnen min fra Canada som jeg reiste med da) hvese til meg: "Carina, Carina get up!". Og da jeg forvirret ser rundt meg har hele folkemassen stoppet opp og staar stille med en alvorlig mine mens melodien spilles. Med reflekshurtig bevegelse reiser jeg meg opp og observerer denne surrealistiske situasjonen med store oyene. Da melodien slutter bryter jeg ut i latter, i det jeg ser alle som ved aa skru paa en bryter begynner aa gaa videre som ingenting har hendt. Vanskelig aa beskrive hvor merkelig hele opplevelsen var,nesten som om man vaakner i en drom der hele verden har blitt satt paa pause rundt deg, og du er den eneste som er vaaken. En liten digresjon, men kjekt aa vite om noen skulle befinne seg paa en togstasjon i Thailand kl 18 en gang.  

Inni min lille koselige sovehule, nattoget til Chang Mai

Jeg ankom Chang Mai tidlig paafolgende morgen. Chang Mai  er Thailands nest storste by, men betydelig mer fredelig og avslappet enn den hektiske hovedstaden Bangkok. Forste dagen leide jeg sykkel for aa utforske byen som er full av vakre gamle templer. Jeg havnet etterhvert i Chinatown, og parkerte sykkelen for aa vandre rundt paa det svaere markedet. Etter snart ett halvt aar paa reise har jeg sett en god del markeder, men jeg blir aldri lei av aa se paa alt det rare de selger. Her kan man finne all mulig slags frukter, gronnsaker, blomster, grishode med de parterte kroppsdelene dandert ved siden av, variert utvalg av fisk, bakverk, godteri, klaer samt en god del ting jeg ikke har peiling paa hva er (.. i noen tilfeller tror jeg akkurat det er like greit).


Bildene nedenfor er fra markedet i Chinatown, Chang Mai.

 Paa fredagen dro jeg paa en to dagers trekking tur til en lokal landsby oppe i fjellet, hvor vi skulle tilbringe natten. Paa turen opp dit stoppet vi ved et vannfall hvor vi inntok lunsjen vaar. Med magen full av ris og gronnsaker trasket vi videre oppover fjellsiden sventtende under den varme solen. Landskapet var svaert tort og full av visne blader, da det er noen maaneder siden regntiden var over.

Fikk prove aa skyte med ordentlig hjemmelaget sprettert paa vei opp til landsbyen.

Host, sa du?

Vel fremme tuslet vi gjennom den primitive landsbyen uten elektrisitet, hvor kvinnene bar tradisjonell fargerike drakter og laget mat i store jerngryter ute pa "verandaen", husene  stod paa stylter og var laget av brede treplanker og flettet bambus, under laa de tjukke grisene paa halmen mens honene og endene sprang rundt. Rundt om var det store risaakre hvor de jobber hardt fra morgen til kveld.

Etter vi hadde blitt innlosjert i bambushytta som skulle gi oss ly for natten, tuslet jeg  meg en tur i landsbyen som var preget av en herlig fredfylt atmosfaere (sett bort i fra de hoyfrekvente hylene til de sultne grisene, det var nemlig foringstid).  Paa min vandring ble jeg invitert inn i en av husene, hvor det satt en gjeng paa straamatter paa gulvet. Jeg slo meg ned og de serverte meg hjemmelaget risvin (brennevin), som jeg hoflig smakte paa men jeg anstrengte meg hardt for aa ikke lage grimaser mens det brant nedover halsen. Da solen var paa vei ned bak fjellene ruslet jeg tilbake til de andre.

Mor jager bort de voksne grisene med pinnen sin, saa de smaa faar spise forst

 Paa kvelden fikk vi servert autentisk thai mat laget av vaar fantastiske guide, som vi spiste utenfor hytten vaar sittende paa trebenker rundt et trebord kun opplyst av talgelys og stjernehimmelen.  Da vi var gode aa mette satte vi oss rundt baalet for aa varme oss i den kjolige kveldsfjell luften. Plutselig kom det en stor barneflokk med store nyskjerrige oyne. Landsbyen har en liten gruppe turister paa overnatting noen ganger i maaneden, og barna synes det er stas aa komme for aa synge. Da de hadde sunget sangene sine maatte hver nasjonalitet av oss seks turistene fremfore en sang paa vaart morsmaal. Som eneste nordmann slo jeg til alene med den eneste sangen jeg kom paa i farta.

Deilig gronn curry, guiden hadde laget til oss.

Bambushytta vaar

Da barna gikk tok guiden vaar/ altmuligmann frem gitaren og spilte en knippe thai sanger til oss. Fornoyde gikk vi til sengs (..eller rettere sagt madrassene vaare), og vaaknet opp grytidlig neste morgen av hanen som galte. Etter frokosten tok vi farvel med den nyvaakne landsbyen og startet turen nedover fjellsiden. For dagen var omme hadde vi faatt oss en tur paa elefantryggen og kappkjort nedover elven paa bambusflaater. Morro!

Bambusflaatene

Gode og blaute etter bambusrafting

Hei saa lenge!

The fearless viking!

Etter de vakre oyene i sor-Thailand dro jeg en kjapp tur innom Bangkok, for jeg tok bussen videre tre timer ost for Bangkok, naermere bestemt til Khao Yai nasjonalpark. Der hadde jeg to utrolig opplevelsesrike dager.

En av de smaa lokale busstasjonene i Bangkok, ikke lett aa finne riktig billettluke naar alt staar skrevet med thai alfabet!

Forste dag dro vi til en stor flaggermusgrotte under jorden. Det forste vi moter paa vandringen innover den morke hulen, kun opplyst av lommelyktene vaare var et buddistisk tempel som blir brukt av munkene naar de vil soke fred i morket (turister hadde bare tilgang visse tider paa dagen).

Videre inn kommer vi til et stort hulerom, og da vi lyser lyktene vaare opp kom plutselig alle flaggermusene som henger i taket etter tærne sine til syne. Mens vi fasinerte står å studerer disse merkelige skapningene kommer guiden vår med noe gjemt mellom hendene sine og spør med et lurt smil hvem som er redde for edderkopper.Samtlige av oss jentene blir stiv i blikket og nikker forsiktig på hodet ( gutta var ikke så tøffe de heller). Men til tross for min velkjente årelange edderkopp fobi, bestemte jeg meg for å se frykten i hvitøyet, og før jeg rakk å innse hva jeg gjorde tok jeg et bestemt steg mot guiden og sa: bring it on! Så stod jeg der plutselig med en stor, vemmelig grotteedderkopp på skulderen, hvilket jeg til min overraskelse taklet utrolig bra.

Hmmm, skeptisk!

Neida dette gaar saa bra saa! ( Mulig det store gliset kommer av nervose rykninger i munnmuskulaturen).

GROSS!!

Lenger inn i grottenble gangene smalerer og de som turde gikk lengere inn i de minste hulerommene. Jeg som var fast bestemt paa aa aa utfordre all frykt sprang hakk i hel paa guiden. Her inne fikk vi sett flaggermusene paa helt naert hold, saa naert at vi kunne ta paa de (men som dere nok skjonner er ikke det lov!). Vi saa til og med baby flaggermus inn i noen sprekker. Plutselig vaaknet flaggermusene til liv av lyset fra lyktene vaare, og flakset rundt hodenen vaare lengere inn i hulen.

Flaggermus

Paa vei ut hadde guiden funnet enda et (ufarlig, men dog ganske saa ekkelt) krypdyr som kravlet i fullfart med sine uttallige ben. Og da han spurte hvem som ville holde den steg jeg atter fram full av mitt nyvunnede mot!

Etterpaa kjorte vi til nedsiden av en annen grotte hvor inngangen var oppe i fjellsiden. Her flyr ca 2 millioner flaggermus ut av hulen hver dag ved solnedgang, og denne dagen var intet unntak. Da solen var som en rod kule paa vei ned bak fjellet flyr det en lang svart sverm med flaggermus ut fra hulen oppe i fjellsiden. Vi stod nede paa en maisaaker og saa med store oyne paa den uendelig lange svermen av flaggermus som floy ut i over en halvtime.

Flaggermussvermen

Paa vei tilbake fikk vi oss et forfriskende kveldsbad i den naturlige vannkilden vi hadde besokt tidligere paa dagen. Men siden dette er en populaer bade plass blant thaiene i helgene, dro vi heller paa kvelden da det ikke var saa folksomt.


Dagen etter dro vi paa trekking inn i den milelange nasjonalparken. Her saa vi masse aper, fargerike spektakulaere fugler (en sort var over en meter lang!), ogler, skillpadder og ekorn paa storrelse med en katt for aa nevne noe. Vel inne i jungelen fisker guiden vaar ut en skorpion av ett hull i bakken med en pinne. Skorpionen var vel og merke av den giftfrie sorten, og da guiden spurte om noen ville holde den var jeg raskt fremme med haanden. Fra dagen for i grotten hadde jeg faatt tilnavnet "the fearless viking" av de andre, saa jeg kunne da ikke vaere noe mindre fearless inne i jungelen!

En stygg hornedderkopp

Guiden pirker ut skorpionen fra hullet

Et annet hoydepunkt var da vi kom til utrolig vakkert, stort gammelt tre. Her kunne man klatre opp, for deretter krype gjennom en sprekk inn i det hule treet som var fylt med massevis av tynne, men solide greiner. Disse gikk fra roten til toppen, og kunne brukes til aa klatret ned til bakkenivaa igjen fra innsiden av dette merkverdige treet. Som barn elsket jeg aa klatre i traer, saa jeg kunne saa klart ikke motstaa fristelsen ved synet av dette perfekte klatre treet.

Klatre klatre

Innsiden av treet

Lunsj, man blir sulten av jungeleventyr!

 

Ett av mange vannfall i den enorme nasjonalparken

Naa er jeg i Chang Mai, Nord Thailand. En helt fantastisk plass! Mer om Chang Mai kommer plutselig..



Waaka wAka

De postkort vakre øyene...

Her kommer siste rest om tiden paa oyene i sor-Thailand:
Vi ble en dag til paa oya Ko Lanta, for vi tok baaten videre til Phi Phi island, omraadet hvor filmen The Beach ble spilt inn (for de som husker den noe smaarare filmen med Leonardo DiCaprio et tiaar tilbake).

Sean klimprer paa gitaren. Long beach paa Phi Phi Islands

Her dro vi paa en baattur til de vakre smaa oyene rundt Phi Phi, med hvite strender og turkist klart vann, for aa snorkle. Utstyrt med svommefotter og snorklemaske hoppet vi fra baaten ut i det klare turkise vannet, hvor en helt utrolig verden aapenbarte seg for oss med store korallrev, merkelige kraakeboller og fisk i alle regnbuens farger, smaa, store, flate, oppblaaste, lange og tynne.

En av oyen vi stoppet ved og snorklet utenfor

Paa vei inn i baaten for aa dra videre til neste oy.

Jess paa baaten, mens vi kjorer gjennom de utrolig fasinerende limstone fjellene

Paa noen av korallrevene var det noe som lignet munnen til et kamskjell som stakk vertikalt ut av revet. Naar "munnen" var aapen kunne vi se noe lilla levende inni (beklager sterkt mitt begrensede vokabulaer i den maritime verden!), og da vi dukket ned til de lukket de den bolgeformede "munnen" sin, da de antageligvis oppfattet oss som en trussel. En super dag med masse inntrykk og vakre bilder paa netthinnen. Ingen tvil om at jeg befant meg i paradis.

Neste dag var jeg og Jessica ivrig etter aa snorkle igjen, og la paa svom fra stranda ut til Shark point, som er et rev ca hundre meter fra stranda. Her haapet vi aa faa se de helt harmlose reef haiene som kan bli opptil 2 meter. Mens jeg flyter paa magen i vannoverflaten fasinert av alle de fargefulle fiskene rundt meg, ser jeg plutselig i sidesynet gjennom snorklemasken noe stort og graatt komme svommende fra siden ca 1 meter under meg med den karakteristiske maaten en hai beveger seg paa. For jeg vet ordet av det har jeg en ca 1,5 meter stor hai rett under meg. Til tross for at jeg vet at de er helt harmlose for mennesker, og helt uinteressert i annet enn fisk, begynner hjertet aa galloppere og respirasjonsfrekvensen oker betydelig gjennom pusteroret mitt. Men en helt utrolig opplevelse!

Etter noen deilige dager paa vakre Phi Phi stod den fryktede avskjeden for tur. Dagen for hadde Emily og gutta fra Canada reist videre, mens jeg og Jess fikk ha en dag til sammen for vi maatte dra hver vaar vei. Det var utrolig trist aa ta forvel etter en og en halv maaned paa reise sammen fra vi mottes i Vietnam, og dro derfra sammen gjennom Laos og Thailand. But all good things must come to an end..

Frokost i paradis

Jeg startet videre alene den lange reisen til kysten paa den andre siden av sor-thailand, naermere bestemt til oya Kho Phangan. Fra Phi Phi tok jeg baat til fastlandet, deretter diverse busser til den andre kystsiden, og saa nattfergen hvor vi laa paa madrasser tett i tett paa gulvet til Koh Phangang. Etter noen timers venting satt jeg bakpaa en 4WD pick-up en times kjoring gjennom jungelen paa hullete jordveier til ost siden av oya som er mindre turistifisert. Etter et dogn paa reise var jeg omsider framme.

Stedet jeg bodde paa heter Treehouse, med en egen liten strand og bungalower stort sett laget av flettet bambus i utkanten av jungelen ned til stranden, og noen oppaa steinbergene med utsikt over havet. Et utrolig stilig sted med super hyggelig personal. Uten tvil verdt den lange reisen.

Ikke feil dette, nei..

Her brukte jeg dagene fordypet i den gode boken min liggende i hengekoyen ved strandkanten, gikk til et vannfall og motte mange hyggelige folk i den avslappende atmosfaeren som preget hele stedet. Etter noen deilige dager paa dette avgjemte stedet jeg ikke trodde eksisterte paa oya som er beryktet for sine ville fullmaane fester, var jeg klar for litt mer actionfylte dager, og startet turen opp mot Bangkok igjen.

Noen stikkord for hva neste innlegg vil inneholde: Jungel, grotter, aper, skorpion og edderkopper..
Too be continued..

Laos for alltid i mitt hjerte

Hjelpe meg naa har jeg mye aa fortelle siden jeg ikke har oppdatert hva jeg har bedrevet tiden med siden begynnelsen av januar, saa dette blir ett langt oppdateringsinnlegg i korte trekk.

Som avsluttet i forrige innlegg dro jeg og Jessica (motvilllig!) fra den magiske oya Don Det i Sor-Laos norover for aa mote Jon ( Jess sin reisekompis fra Canada) samt noen andre vi har reist til og fra med siden Vietnam.

Forste dag i Vang Vien tok vi tuk tuk gjonnom noen landsbyer til den blaa lagunen (som faktisk var utrolig blaa!). En bratt sti litt oppover fjellsiden ved lagunen var det en svaer grotte som gikk langt inn i fjellveggen. Godt rustet med hodelykt og en lokal guide brukte vi en time paa aa gaa\delvis klatre en runde rundt inne i grotten. Synet som motte oss er helt ubeskrivelig, store steinformasjoner som hang fra "taket" som istapper med mineraler som glitret som diamanter da vi lyste paa dem, pluselig dukket det opp store hull som forsvant ned i intet (.. guide og lommelykt er som dere skjonner ganske essensielt for aa komme levende ut igjen..), samt en sovende gullbuddha opplyst av sollyset som skinte inn gjennom ett hull i fjellveggen.

Jess i tuk tuk'en



Den sovende gull Buddhaen inne i grotten

 Svette etter grottevandring stupte vi ut i den svaert saa blaa lagunen, svingte oss i tau fra traerne og svomte med masse fisk rundt oss.

Jeg som henger i et tau i den blaa lagunen

Vang vien er kjent blant unge reisere for for elven hvor man kan leie en stor gummiring man sitter oppi aa flyter nedover elven hvor det er mange barer paa treplattformer langselvekanten. Hver av barene hadde relativt hoye vannsklier og tau fra hoye plattformer hvor man kunne slenge seg ut i vannet. Jeg som ledes lett inn i fristelse av et adrenalin kick maatte jo saa klart ta noen runder i skliene som munnet ut ca 2,5 m over vannflaten, saa fallet killet ganske i magen.

Det ble atter avskjeder i Vang Vien med fine folk for jeg, Jess og Jon fra Canada dro videre nordover til Luang Prabang, en avslappet liten by hvor vi bodd paa et utrolig kult backpacker sted. To av dagene var vi rundt aa kikket paa templer og dro til det vakreste vannfallet jeg noen gang har sett, med klart turkist vann som startet fra et stor vannfall og fordelte seg til mindre nedover den slakke bakken i bunnen av et lite fjell.

Nattmarkedet med matbuffeen

Paa kveldene dro vi aa spiste paa nattmarkedet hvor de satt opp en lang rekk bord nedover hele den smale lille sidegaten, og solgte velsmakende lokal mat man selv kunne fylle fatet sitt med fra buffeen for noen usle faa kroner.  Vi dro ogsaa ofte til deilig avslappende sted kalt Utopia hvor man ligger paa puter paa en bambus veranda med utsikt over elven og vakker natur, mens vi leste boker og spilte kort. Hvordan i all verden skal det bli aa komme hjem til det virkelige liv om "bare" to og en halv maaned!

Jon paa Utopia

Fra Luang Prabang i nord Laos tok vi nattbussen til vientienne, hovedstaden til Laos for aa ordne forlenget visum til Thailand. Bussturen tok ikke mindre enn 14 timer paa en stappfull buss hvor flere av de lokale maatte sitte paa plastkrakker i midtgangen. Hver gang det kom nye folk paa bussen eller det var pause maatte vi flytte krakkene. Jeg fikk saa vondt av en mor med to barn som bare hadde ett sete, lillegutten laa i fanget hennes, mens datteren paa ca seks aar maatte sitte paa en av plastkrakkene. Hun provde aa sove ved aa lene hodet paa en krakk foran henne, men siden det til stadighet kom nye folk de forste timene maatte hun hver gang vaakne for aa flytte seg. Jeg provde saa godt jeg kunne aa hjelpe til naar de trengte hjelp, og gav henne reiseputen min. Heldigvis ble det et ledig sete til henne etter noen timer. En slitsom tur, men en tur jeg ikke ville vaert foruten da jeg sitter igjen med atter flere positive inntrykk av det hjertevarme folket av Laos. De hjelper alltid hverandre og er saa takknemlige naar de selv faar hjelp. De er ogsaa utrolige vennlige og taalmodige med turister, hvilket er til stor forskjell av mitt inntrykk av viatnameserne. 

Etter et dogn i Vientienne var visumet i boks, og turen gikk videre tilbake til Bangkok, Thailands hovedstad. Paa toget slo de ut senger fra veggene i kuppeen paa svaert saa effektivt vis, og var overraskende behagelig aa sove paa.

Mannen som paa effektivt vis slaar ut sengene fra veggen.

Jess sover sott i toppsenga

Kl 05 neste morgen var vi vel fremme i Bangkok. Herfra var planen min aa dra til Nord Thailand neste dag, mens Jess og Jon skulle til oyene nede i sor Thailand dagen etter. Jeg og Jess som har blitt svaert gode venninner etter da en maaned paa reise sammen har paa hver vaar kant gruet oss veldig til avskjeden i Bangkok, spesielt med tanke paa at vi bor saa langt unna hverandre, begge med travle liv og at neste gjensyn vil bli "en gang i fremtiden". Da vi ankom togstasjonen denne morgenen bestilte Jess og Jon togbilletter sorover for neste dag. Noen minutter senere stod de der med billettene sine i haanden,  det fysisk bevis paa at den fryktede avskjeden var faretruende naer. Saa gikk det noen minutter til og pluteselig stod jeg ogsaa der med billetten videre sorover, mens Jess danser gledesdansen sin kl 05 paa Bangkoks togstasjon. Etter flere uker paa innlandet, og i det kjolige klimaet i nord laos og nord thailand fristet de vakre strendene veldig, og vi fikk utsatt avskjeden vaar noen uker til.

I Bangkok fikk jeg en dag sammen med min gode venninne Camilla fra Oslo (fra studietiden i Trondheim), som var paa ferie. Utrolig godt aa se henne igjen etter saa mange maaneder!

Camilla i China town, i Bangkok.

Dagen etter tok jeg, Jess, Jon samt to andre kopiser av de som akkurat var kommet fra Canada, nattoget videre til Rai ley Beach i Krabi hvor vi skulle mote Emily ( fra England)  som vi ble kjent med i Vietnam.

Paa togsstasjonene i Bangkok mens vi ventet paa nattoget.

Rai ley beach har en utrolig vakker strand med limestone fjell ved siden av, med sine spesielle formasjoner som ligner, i likhet med grotten jeg beskrev tidligere i innlegget, hvor det henger stein ligdende istapper paa utsiden av fjellet, samt inni en hule man kunne gaa gjennom til andre siden mens tidevannet var ute.

Jess avkjoler seg i vannkanten 

Her levde vi det gode liv paa stranden med det klare turkise vannet jeg frem til da kun hadde sett paa postkort, vi gikk opp paa et av limstonefjellene og ble underholdt av alle apene som stjal maten til turistene. 

Baaturen til Rai ley etter nattoget og noen timers buss.

Her klatret vi opp paa en av klippene paa 3-4 aa hoppet ut i det varme vannet

Etter noen deilige dager paa Railey tok vi baaten til en annen oy, kalt Koh Lanta (ogsaa kjent som oyen som er infisert av svensker). Vi fant oss et sted aa bo paa stranden, og stupte rett ut i vannet, svette etter reisen og ett par timers leting etter en billig boplass til seks personer paa samme sted (ikke en lett oppgave i turistsesongen!).

 

 

 

 

 

Baatturen til Koh Lanta.

Paa kvelden da vi tusket hjem strandveien vassende i vannkantensaa vi plutselig noen faa smaa neonblaa "korn" bli skylt opp paa land i morket. De lyste sterkt med engang for de mistet fargen etter noen minutter, Jess fortalte oss at dette er bioluminecens (vet ikke det norske navnet), smaa mikroorgansimer som lever i vannet og lyser sterkt opp, som ildfluer, ved bevegelse rundt dem. Vi sprang ut i det varme vannet, og fasinerte og store i oynene ser vi hvordan disse smaa organismene begynner aa glitre som diamanter og lyser opp det morke vannet rundt oss for hvert svommetak vi tar. Et helt uforglemmelig midnattsbad!


Dagen etter leide vi scootere og kjorte rundt for aa utforske oyen. Vi fant en postkort vakker strand med hvit myk sand og klart turkist vann, med nesten ingen folk. Etter en stund her kjorte vi videre til oyas "gamle by" hvor vi tuslet rundt og spiste yummie lokal thai mat til lunsj.

Meg og Emily paa vaar fine rosa scooter

Sean tar seg en dukkert paa den nyyyydelige stranden vi stoppet ved.

Dette ble en liten oppsamling fra de siste ukene, jeg er i skrivende stund paa vei til nord thailand, men vil legge ut mer om opplevelsene paa de andre oyene vi ogsaa dro til.




Waaaka waka