The fearless viking!

Etter de vakre oyene i sor-Thailand dro jeg en kjapp tur innom Bangkok, for jeg tok bussen videre tre timer ost for Bangkok, naermere bestemt til Khao Yai nasjonalpark. Der hadde jeg to utrolig opplevelsesrike dager.

En av de smaa lokale busstasjonene i Bangkok, ikke lett aa finne riktig billettluke naar alt staar skrevet med thai alfabet!

Forste dag dro vi til en stor flaggermusgrotte under jorden. Det forste vi moter paa vandringen innover den morke hulen, kun opplyst av lommelyktene vaare var et buddistisk tempel som blir brukt av munkene naar de vil soke fred i morket (turister hadde bare tilgang visse tider paa dagen).

Videre inn kommer vi til et stort hulerom, og da vi lyser lyktene vaare opp kom plutselig alle flaggermusene som henger i taket etter tærne sine til syne. Mens vi fasinerte står å studerer disse merkelige skapningene kommer guiden vår med noe gjemt mellom hendene sine og spør med et lurt smil hvem som er redde for edderkopper.Samtlige av oss jentene blir stiv i blikket og nikker forsiktig på hodet ( gutta var ikke så tøffe de heller). Men til tross for min velkjente årelange edderkopp fobi, bestemte jeg meg for å se frykten i hvitøyet, og før jeg rakk å innse hva jeg gjorde tok jeg et bestemt steg mot guiden og sa: bring it on! Så stod jeg der plutselig med en stor, vemmelig grotteedderkopp på skulderen, hvilket jeg til min overraskelse taklet utrolig bra.

Hmmm, skeptisk!

Neida dette gaar saa bra saa! ( Mulig det store gliset kommer av nervose rykninger i munnmuskulaturen).

GROSS!!

Lenger inn i grottenble gangene smalerer og de som turde gikk lengere inn i de minste hulerommene. Jeg som var fast bestemt paa aa aa utfordre all frykt sprang hakk i hel paa guiden. Her inne fikk vi sett flaggermusene paa helt naert hold, saa naert at vi kunne ta paa de (men som dere nok skjonner er ikke det lov!). Vi saa til og med baby flaggermus inn i noen sprekker. Plutselig vaaknet flaggermusene til liv av lyset fra lyktene vaare, og flakset rundt hodenen vaare lengere inn i hulen.

Flaggermus

Paa vei ut hadde guiden funnet enda et (ufarlig, men dog ganske saa ekkelt) krypdyr som kravlet i fullfart med sine uttallige ben. Og da han spurte hvem som ville holde den steg jeg atter fram full av mitt nyvunnede mot!

Etterpaa kjorte vi til nedsiden av en annen grotte hvor inngangen var oppe i fjellsiden. Her flyr ca 2 millioner flaggermus ut av hulen hver dag ved solnedgang, og denne dagen var intet unntak. Da solen var som en rod kule paa vei ned bak fjellet flyr det en lang svart sverm med flaggermus ut fra hulen oppe i fjellsiden. Vi stod nede paa en maisaaker og saa med store oyne paa den uendelig lange svermen av flaggermus som floy ut i over en halvtime.

Flaggermussvermen

Paa vei tilbake fikk vi oss et forfriskende kveldsbad i den naturlige vannkilden vi hadde besokt tidligere paa dagen. Men siden dette er en populaer bade plass blant thaiene i helgene, dro vi heller paa kvelden da det ikke var saa folksomt.


Dagen etter dro vi paa trekking inn i den milelange nasjonalparken. Her saa vi masse aper, fargerike spektakulaere fugler (en sort var over en meter lang!), ogler, skillpadder og ekorn paa storrelse med en katt for aa nevne noe. Vel inne i jungelen fisker guiden vaar ut en skorpion av ett hull i bakken med en pinne. Skorpionen var vel og merke av den giftfrie sorten, og da guiden spurte om noen ville holde den var jeg raskt fremme med haanden. Fra dagen for i grotten hadde jeg faatt tilnavnet "the fearless viking" av de andre, saa jeg kunne da ikke vaere noe mindre fearless inne i jungelen!

En stygg hornedderkopp

Guiden pirker ut skorpionen fra hullet

Et annet hoydepunkt var da vi kom til utrolig vakkert, stort gammelt tre. Her kunne man klatre opp, for deretter krype gjennom en sprekk inn i det hule treet som var fylt med massevis av tynne, men solide greiner. Disse gikk fra roten til toppen, og kunne brukes til aa klatret ned til bakkenivaa igjen fra innsiden av dette merkverdige treet. Som barn elsket jeg aa klatre i traer, saa jeg kunne saa klart ikke motstaa fristelsen ved synet av dette perfekte klatre treet.

Klatre klatre

Innsiden av treet

Lunsj, man blir sulten av jungeleventyr!

 

Ett av mange vannfall i den enorme nasjonalparken

Naa er jeg i Chang Mai, Nord Thailand. En helt fantastisk plass! Mer om Chang Mai kommer plutselig..



Waaka wAka

De postkort vakre øyene...

Her kommer siste rest om tiden paa oyene i sor-Thailand:
Vi ble en dag til paa oya Ko Lanta, for vi tok baaten videre til Phi Phi island, omraadet hvor filmen The Beach ble spilt inn (for de som husker den noe smaarare filmen med Leonardo DiCaprio et tiaar tilbake).

Sean klimprer paa gitaren. Long beach paa Phi Phi Islands

Her dro vi paa en baattur til de vakre smaa oyene rundt Phi Phi, med hvite strender og turkist klart vann, for aa snorkle. Utstyrt med svommefotter og snorklemaske hoppet vi fra baaten ut i det klare turkise vannet, hvor en helt utrolig verden aapenbarte seg for oss med store korallrev, merkelige kraakeboller og fisk i alle regnbuens farger, smaa, store, flate, oppblaaste, lange og tynne.

En av oyen vi stoppet ved og snorklet utenfor

Paa vei inn i baaten for aa dra videre til neste oy.

Jess paa baaten, mens vi kjorer gjennom de utrolig fasinerende limstone fjellene

Paa noen av korallrevene var det noe som lignet munnen til et kamskjell som stakk vertikalt ut av revet. Naar "munnen" var aapen kunne vi se noe lilla levende inni (beklager sterkt mitt begrensede vokabulaer i den maritime verden!), og da vi dukket ned til de lukket de den bolgeformede "munnen" sin, da de antageligvis oppfattet oss som en trussel. En super dag med masse inntrykk og vakre bilder paa netthinnen. Ingen tvil om at jeg befant meg i paradis.

Neste dag var jeg og Jessica ivrig etter aa snorkle igjen, og la paa svom fra stranda ut til Shark point, som er et rev ca hundre meter fra stranda. Her haapet vi aa faa se de helt harmlose reef haiene som kan bli opptil 2 meter. Mens jeg flyter paa magen i vannoverflaten fasinert av alle de fargefulle fiskene rundt meg, ser jeg plutselig i sidesynet gjennom snorklemasken noe stort og graatt komme svommende fra siden ca 1 meter under meg med den karakteristiske maaten en hai beveger seg paa. For jeg vet ordet av det har jeg en ca 1,5 meter stor hai rett under meg. Til tross for at jeg vet at de er helt harmlose for mennesker, og helt uinteressert i annet enn fisk, begynner hjertet aa galloppere og respirasjonsfrekvensen oker betydelig gjennom pusteroret mitt. Men en helt utrolig opplevelse!

Etter noen deilige dager paa vakre Phi Phi stod den fryktede avskjeden for tur. Dagen for hadde Emily og gutta fra Canada reist videre, mens jeg og Jess fikk ha en dag til sammen for vi maatte dra hver vaar vei. Det var utrolig trist aa ta forvel etter en og en halv maaned paa reise sammen fra vi mottes i Vietnam, og dro derfra sammen gjennom Laos og Thailand. But all good things must come to an end..

Frokost i paradis

Jeg startet videre alene den lange reisen til kysten paa den andre siden av sor-thailand, naermere bestemt til oya Kho Phangan. Fra Phi Phi tok jeg baat til fastlandet, deretter diverse busser til den andre kystsiden, og saa nattfergen hvor vi laa paa madrasser tett i tett paa gulvet til Koh Phangang. Etter noen timers venting satt jeg bakpaa en 4WD pick-up en times kjoring gjennom jungelen paa hullete jordveier til ost siden av oya som er mindre turistifisert. Etter et dogn paa reise var jeg omsider framme.

Stedet jeg bodde paa heter Treehouse, med en egen liten strand og bungalower stort sett laget av flettet bambus i utkanten av jungelen ned til stranden, og noen oppaa steinbergene med utsikt over havet. Et utrolig stilig sted med super hyggelig personal. Uten tvil verdt den lange reisen.

Ikke feil dette, nei..

Her brukte jeg dagene fordypet i den gode boken min liggende i hengekoyen ved strandkanten, gikk til et vannfall og motte mange hyggelige folk i den avslappende atmosfaeren som preget hele stedet. Etter noen deilige dager paa dette avgjemte stedet jeg ikke trodde eksisterte paa oya som er beryktet for sine ville fullmaane fester, var jeg klar for litt mer actionfylte dager, og startet turen opp mot Bangkok igjen.

Noen stikkord for hva neste innlegg vil inneholde: Jungel, grotter, aper, skorpion og edderkopper..
Too be continued..

Laos for alltid i mitt hjerte

Hjelpe meg naa har jeg mye aa fortelle siden jeg ikke har oppdatert hva jeg har bedrevet tiden med siden begynnelsen av januar, saa dette blir ett langt oppdateringsinnlegg i korte trekk.

Som avsluttet i forrige innlegg dro jeg og Jessica (motvilllig!) fra den magiske oya Don Det i Sor-Laos norover for aa mote Jon ( Jess sin reisekompis fra Canada) samt noen andre vi har reist til og fra med siden Vietnam.

Forste dag i Vang Vien tok vi tuk tuk gjonnom noen landsbyer til den blaa lagunen (som faktisk var utrolig blaa!). En bratt sti litt oppover fjellsiden ved lagunen var det en svaer grotte som gikk langt inn i fjellveggen. Godt rustet med hodelykt og en lokal guide brukte vi en time paa aa gaa\delvis klatre en runde rundt inne i grotten. Synet som motte oss er helt ubeskrivelig, store steinformasjoner som hang fra "taket" som istapper med mineraler som glitret som diamanter da vi lyste paa dem, pluselig dukket det opp store hull som forsvant ned i intet (.. guide og lommelykt er som dere skjonner ganske essensielt for aa komme levende ut igjen..), samt en sovende gullbuddha opplyst av sollyset som skinte inn gjennom ett hull i fjellveggen.

Jess i tuk tuk'en



Den sovende gull Buddhaen inne i grotten

 Svette etter grottevandring stupte vi ut i den svaert saa blaa lagunen, svingte oss i tau fra traerne og svomte med masse fisk rundt oss.

Jeg som henger i et tau i den blaa lagunen

Vang vien er kjent blant unge reisere for for elven hvor man kan leie en stor gummiring man sitter oppi aa flyter nedover elven hvor det er mange barer paa treplattformer langselvekanten. Hver av barene hadde relativt hoye vannsklier og tau fra hoye plattformer hvor man kunne slenge seg ut i vannet. Jeg som ledes lett inn i fristelse av et adrenalin kick maatte jo saa klart ta noen runder i skliene som munnet ut ca 2,5 m over vannflaten, saa fallet killet ganske i magen.

Det ble atter avskjeder i Vang Vien med fine folk for jeg, Jess og Jon fra Canada dro videre nordover til Luang Prabang, en avslappet liten by hvor vi bodd paa et utrolig kult backpacker sted. To av dagene var vi rundt aa kikket paa templer og dro til det vakreste vannfallet jeg noen gang har sett, med klart turkist vann som startet fra et stor vannfall og fordelte seg til mindre nedover den slakke bakken i bunnen av et lite fjell.

Nattmarkedet med matbuffeen

Paa kveldene dro vi aa spiste paa nattmarkedet hvor de satt opp en lang rekk bord nedover hele den smale lille sidegaten, og solgte velsmakende lokal mat man selv kunne fylle fatet sitt med fra buffeen for noen usle faa kroner.  Vi dro ogsaa ofte til deilig avslappende sted kalt Utopia hvor man ligger paa puter paa en bambus veranda med utsikt over elven og vakker natur, mens vi leste boker og spilte kort. Hvordan i all verden skal det bli aa komme hjem til det virkelige liv om "bare" to og en halv maaned!

Jon paa Utopia

Fra Luang Prabang i nord Laos tok vi nattbussen til vientienne, hovedstaden til Laos for aa ordne forlenget visum til Thailand. Bussturen tok ikke mindre enn 14 timer paa en stappfull buss hvor flere av de lokale maatte sitte paa plastkrakker i midtgangen. Hver gang det kom nye folk paa bussen eller det var pause maatte vi flytte krakkene. Jeg fikk saa vondt av en mor med to barn som bare hadde ett sete, lillegutten laa i fanget hennes, mens datteren paa ca seks aar maatte sitte paa en av plastkrakkene. Hun provde aa sove ved aa lene hodet paa en krakk foran henne, men siden det til stadighet kom nye folk de forste timene maatte hun hver gang vaakne for aa flytte seg. Jeg provde saa godt jeg kunne aa hjelpe til naar de trengte hjelp, og gav henne reiseputen min. Heldigvis ble det et ledig sete til henne etter noen timer. En slitsom tur, men en tur jeg ikke ville vaert foruten da jeg sitter igjen med atter flere positive inntrykk av det hjertevarme folket av Laos. De hjelper alltid hverandre og er saa takknemlige naar de selv faar hjelp. De er ogsaa utrolige vennlige og taalmodige med turister, hvilket er til stor forskjell av mitt inntrykk av viatnameserne. 

Etter et dogn i Vientienne var visumet i boks, og turen gikk videre tilbake til Bangkok, Thailands hovedstad. Paa toget slo de ut senger fra veggene i kuppeen paa svaert saa effektivt vis, og var overraskende behagelig aa sove paa.

Mannen som paa effektivt vis slaar ut sengene fra veggen.

Jess sover sott i toppsenga

Kl 05 neste morgen var vi vel fremme i Bangkok. Herfra var planen min aa dra til Nord Thailand neste dag, mens Jess og Jon skulle til oyene nede i sor Thailand dagen etter. Jeg og Jess som har blitt svaert gode venninner etter da en maaned paa reise sammen har paa hver vaar kant gruet oss veldig til avskjeden i Bangkok, spesielt med tanke paa at vi bor saa langt unna hverandre, begge med travle liv og at neste gjensyn vil bli "en gang i fremtiden". Da vi ankom togstasjonen denne morgenen bestilte Jess og Jon togbilletter sorover for neste dag. Noen minutter senere stod de der med billettene sine i haanden,  det fysisk bevis paa at den fryktede avskjeden var faretruende naer. Saa gikk det noen minutter til og pluteselig stod jeg ogsaa der med billetten videre sorover, mens Jess danser gledesdansen sin kl 05 paa Bangkoks togstasjon. Etter flere uker paa innlandet, og i det kjolige klimaet i nord laos og nord thailand fristet de vakre strendene veldig, og vi fikk utsatt avskjeden vaar noen uker til.

I Bangkok fikk jeg en dag sammen med min gode venninne Camilla fra Oslo (fra studietiden i Trondheim), som var paa ferie. Utrolig godt aa se henne igjen etter saa mange maaneder!

Camilla i China town, i Bangkok.

Dagen etter tok jeg, Jess, Jon samt to andre kopiser av de som akkurat var kommet fra Canada, nattoget videre til Rai ley Beach i Krabi hvor vi skulle mote Emily ( fra England)  som vi ble kjent med i Vietnam.

Paa togsstasjonene i Bangkok mens vi ventet paa nattoget.

Rai ley beach har en utrolig vakker strand med limestone fjell ved siden av, med sine spesielle formasjoner som ligner, i likhet med grotten jeg beskrev tidligere i innlegget, hvor det henger stein ligdende istapper paa utsiden av fjellet, samt inni en hule man kunne gaa gjennom til andre siden mens tidevannet var ute.

Jess avkjoler seg i vannkanten 

Her levde vi det gode liv paa stranden med det klare turkise vannet jeg frem til da kun hadde sett paa postkort, vi gikk opp paa et av limstonefjellene og ble underholdt av alle apene som stjal maten til turistene. 

Baaturen til Rai ley etter nattoget og noen timers buss.

Her klatret vi opp paa en av klippene paa 3-4 aa hoppet ut i det varme vannet

Etter noen deilige dager paa Railey tok vi baaten til en annen oy, kalt Koh Lanta (ogsaa kjent som oyen som er infisert av svensker). Vi fant oss et sted aa bo paa stranden, og stupte rett ut i vannet, svette etter reisen og ett par timers leting etter en billig boplass til seks personer paa samme sted (ikke en lett oppgave i turistsesongen!).

 

 

 

 

 

Baatturen til Koh Lanta.

Paa kvelden da vi tusket hjem strandveien vassende i vannkantensaa vi plutselig noen faa smaa neonblaa "korn" bli skylt opp paa land i morket. De lyste sterkt med engang for de mistet fargen etter noen minutter, Jess fortalte oss at dette er bioluminecens (vet ikke det norske navnet), smaa mikroorgansimer som lever i vannet og lyser sterkt opp, som ildfluer, ved bevegelse rundt dem. Vi sprang ut i det varme vannet, og fasinerte og store i oynene ser vi hvordan disse smaa organismene begynner aa glitre som diamanter og lyser opp det morke vannet rundt oss for hvert svommetak vi tar. Et helt uforglemmelig midnattsbad!


Dagen etter leide vi scootere og kjorte rundt for aa utforske oyen. Vi fant en postkort vakker strand med hvit myk sand og klart turkist vann, med nesten ingen folk. Etter en stund her kjorte vi videre til oyas "gamle by" hvor vi tuslet rundt og spiste yummie lokal thai mat til lunsj.

Meg og Emily paa vaar fine rosa scooter

Sean tar seg en dukkert paa den nyyyydelige stranden vi stoppet ved.

Dette ble en liten oppsamling fra de siste ukene, jeg er i skrivende stund paa vei til nord thailand, men vil legge ut mer om opplevelsene paa de andre oyene vi ogsaa dro til.




Waaaka waka

Magiske Laos!

Haaper dere alle har hatt en fantastisk julefeiring hjemme i vinterland, og at nyaaret saa langt har lagt et godt grunnlag for resten av aaret!

Min jul ble feiret paa ganske saa utradisjonelt vis i Vietnam. Lillejuleaften dro jeg med Jessica og Jon fra Canada paa en 18 timers busstur fra Hoi An til Hanoi, og kom frem til den hektiske hovedstaden tidlig morgen juleaften. Der hadde vi ett par timer aa slaa i hjel for turen startet videre til Cat Ba Island, en oy utenfor Hanoi. Ingen av oss kjente oss saerlig i julestemning, men kjopte for morro skyld hver vaare nisseluer paa gata, og spiste den tradisjonelle lokale frokosten til vietnameserne, pho (nuddelsuppe), paa et av de mange smaa sjarmerende shabby utekjokkene de setter opp paa fortauet hver morgen, hvor man sitter paa miniatyr plastkrakker og spiser med pinner (ja, jeg har omsider laert meg aa spise med pinner!).

"Julefrokost" i Hanoi

Laaang busstur

Deretter ble det ett par timer til med buss, en halvtime med baat og atter litt mere buss for vi omsider ankom den vakre oya, med en sjarmerende fiskehavn. Paa julekvelden dro vi ut aa spiste og feiret med torste backpackere som hadde funnet frem til "vannhullet". 

Jon lager Mimosa (champagne blandet med appelsinjuice) til oss 1.juledagmorgen, hvilket er en canadisk juletradisjon.

Dagen etter kom jeg i kontakt med en gammel fiskermann da jeg vandret langs havnet, og han tok med meg og Jessica i hans lille robaat laget av flettet bambus (hores ikke helt vanntett ut nei, men den var isolert med noe som var malt tjukt paa utsiden). Til vaar store overraskelse var det en diger flytende landsby bak alle fiskbaatene vi hadde sett fra havnen. Utrolig fasinerende aa se hvordan de lever sine daglige liv i sine smaa flytende trehus.

Ett av de mange flytende husene ute paa vannet

En gammel fiskermann som rodde oss ut. Legg merke til hullet i fjellveggen i bakgrunnen, hvor vi ogsaa rodde gjennom.

Vi  gikk en tur langs en nyyyyydelig kyststi, med utsikt over de mange smaa rare oyene ute paa havet.

Dagen etter dro vi paa en hikingtur i den naturskjonne nasjonalparken, spiste deilig lunsj i en landsby og hadde en helt uforglemmelig baattur tilbake i en gammel trebaat mellom de vakre karakteristiske smaaoyene i utenfor nordkysten i Vietnam.

Jess paa oyas hoyeste punkt, med en helt utrolig vakker utsikt!



Meg og Jess paa baatturen tilbake




De spesielle oyene som det er omkring tusen av langs kysten i Nord Vietnam

 Etter noen flotte dager paa oya dro vi paa en to dagers baattur i vakre Halong Bay som er kjent for sine tusenvis av smaaoyer av limestone i merkelige fasinerende fasonger, som dere kan se paa bildene. Den ene morgenen dro vi ut aa padlet i kajakk rundt en flytende landsby og kjopte nuddelsuppe til frokost av en lokal dame som hadde "kjokkenet" sitt i en av disse baatene laget av flettet bambus. En uforglemmelig tur i det helt unike landskapet.

Damer som solgte oss frukt i en av de flytende landsbyene, ved aa legge seg inn til baaten vaar.

Paa baatturen mellom oyene i solnedgangen. VAKKERT!

Baattur i Halong bay

Tilbake til Hanoi  motte vi gjengen vi har blitt kjent med og reist med en god del av veien opp langs kysten av Vietnam de tre siste ukene. Syv av oss startet videre sammen paa en 26 timers lang busstur fra Hanoi til Vietnienne i Laos og feieret nyttaarsaften sammen der.

Gjengen vaar! Jess og Jon fra Canada, Jennifer og Drew fra USA, Emily fra England, Tess og James fra Sor-Afrika



Meg og Jennifer bak i sovebussen til Laos, med seter hvor man ligger nesten helt flatt. Genialt!



Nyttaarsaften

Etter nyttaarsaften var det tid for gjengen aa skilles, paa grunn av hver vaare reiseplaner. Jeg og Jessica som har blitt gode venner dro sammen til Sor-Laos til ett omraadet som kalles the 4000 islands, paa grunn av de maaaange oyene som ligger spredt rundt i Mekong elven. Vi valgte en oy som heter Don Det og falt absolutt pladask for stedet! La meg fortelle hvorfor; Menneskene der (...og generelt i Laos) er bare helt fantastiske, varme og hjelpsomme, atmosfaeren paa oya er rolig og avslappet, ingen biler, nyyyyydelig natur, kule steder aa henge og treffe folk, and the list goes on and on.

En av de mange digge chille stedene langs Mekong elven paa oya

En bungalow langs elvekanten, lignende bungalowen vi hadde.

Vaar bungalow, med hengekoye utenfor dora

Vi bodde i en shabby bungalow ved elvekanten med hver vaar hengekoye paa verandaen utenfor rommet vaart. Livet paa oya ble brukt til aa tusle rundt, veksle mellom aa henge paa ulike resturanter langs elven hvor de eneste moblene er puter paa gulvet og lave bord, slappe av i hengkoya med en bok og spille kort. Etter noen late dager dro vi aa saa sor-ost asias storste vannfall og fikk sett de sjeldne ferskvanns delfinene som snart desverre er utryddet paa baatturen vi dro paa etterpaa. Siste dagen leide vi sykler aa syklet til et annet vannfall paa en oy ved siden av, hvor vi ogsaa kunne bade. Etter en fantastisk uke paa oya dro vi (nesten taarevaate) fra vaart paradis opp til Vang Vien (hvilket tok 22 timer, men vi begynner aa bli vant til disse lange strekningene naa) for aa mote Jon, kompisen til Jessica som hun egentlig reiser med, samt Drew som er en del av gamle gjengen.



WakaWaka