Havgudene med vind i seilet

Etter ett par dager i fjellbyen Dalat fant jeg igjen strand og sol i Nah Trang. Her ble jeg kjent med noen kitesurfere som jaktet paa vinden langs Vietnams langstrakte kyst (red.anm.kiting er en type sport hvor man staar paa ett brett og blir dratt av en skjerm i vind paa vann teller sno). Jeg hang mye med dem dagene i Nah Trang, og dro med de rundt til ulike strender i omraadet. Ser utrolig goy ut, men ikke helt en sport for meg som ikke liker dypt farevann med masse rare skapninger under meg..!

Klar til aa sende kiten til vaers. Jeg fikk ogsaa hjelpe til med dette, noe jeg syntes var stor stas ;)

En dag dro vi til Long beach noen kilometer utenfor byen, hvilket var et helt utrolig vakket, urort og avslappende sted, uten en eneste turist *yeeei*. Her bodde de lokale paa skjore trehus bygget paa stylter oppaa den langgrunne sandstranden, hvor ogsaa de hadde en liten primitive "resturant" med rykende fersk sjomat.En idyllisk plass, men ingen vind, saa vi hadde en herlig dag vekslende mellom aa bade og slappe av i hengekoya.

Mike tar livet med knusende ro

Husene paa stylter..

Neste dag var overskyet og graa, saa noen Canadiere jeg reiser med i skrivende stund, ble med til et spa og hotspring senter. Her fikk vi plaske i gjorme, slappe av i varme steinbad, svomme i varme basseng og bli massert av vannet som slo ned paa skuldrene vaare i det kunstig lagde vannfallet. En perfekt utflukt paa en graavaersdag!

Siste kveld meg gjengen i Nah Trang. Flaske vin + vietnamesisk rum = fest i hotell korridoren

Naa om dagen er jeg i Hoi An en sjarmerende liten havneby som er paa UNESCO sin liste over verdensarv, med andre ord her er fullt av vakre gamle hus og templer. Byen er verdenskjent for sine hundrevis av skredderforretninger, og de fleste som stikker innom denne byen kommer ikke utenom en spesialsydd dress, kjole, sko eller veske +++ ... og jeg er intet unntak! Har fatt sydd to fine kjoler, en marineblaa flagrende lang finkjole og en hvit type sommerkjole for enn billigere penge enn om jeg hadde kjopt det paa H&M.

Fargerike baater i Hoi Ans's gamleby

Dag to i Hoi An trengte jeg et avbrekk fra shopping og kjoleprovinger, saa jeg leide meg en sykkel og dro paa utforskning i landsbyene rundt. Forste landsbyen like utenfor bykjernen var et koselig lite sted ved en innsjo hvor de drev med fiske og salg av fersk sjomat paa et lite marked ved "havnen". Men innbyggerne var her tydeligvis vant til turister paa besok for flere strakte ut smaabarna og sa til meg "Take photo baby, money", hvilket jeg absolutt ikke gjorde. Jeg syklet heller videre og saa tilfeldigvis ett lokalt ferskvaremarked litt gjemt ved veien. Da jeg gikk inn dit, stoppet alle opp med hva de gjorde for ett oyeblikk, og med et smil bredt over munnen ropte de "Hello" til meg. Damene syntes det var stor stas at jeg kom dit, og da jeg spurte om aa faa ta bilde ville alle vaere med og de var store i oynene da de fikk se bildet etterpaa.

Det var en utrolig fin opplevelse aa vaere der uten noen turister, aa oppleve deres daglige liv paa jobb uten at en eneste provde aa selge meg noe som helst, men heller syntes det var stas aa snakke med meg og ikke minst se og ta paa meg. Paa veien tilbake stoppet jeg innom en lokal liten resturant med meny paa kun vietnamesisk, men med litt fingerspraak fikk jeg bestilt meg litt drikke. Da jeg kom inn stoppet alle aa spise, og kikket nyskjerrig paa meg, for de igjen fortsatt aa skyve i seg nudler med spisepinner.

Mange risaakre ute i landsbyene

I gaar kveld var vi aa spiste paa en resturant kalt Street, et veldig bra insintativ, hvor det er gateungdom som er kokkene og servitorer. De faar bo paa et internat med ukelonn mens de faar kokkeutdannelse. Naar de er ferdig faar de hjelp til aa ordne seg jobb ut i fra hvor i landet de bor, eller fortsette aa jobbe paa denne resturanten.

De blide ivirge kokken som lagde maten vaar, sammen med initiativtakeren til hoyre.

 Paa dagen var vi rundt i den koselig gamle byen, og spiste lunsj paa en av de mange lokale kjokkenene. De kan lage mat de!

Sykkel er et bra fremkomsmiddel her

I ettermiddag drar vi videre til Hanoi, en 18 timers busstur!


Goooood Jul til dere godtfolk!

"Paa stranden sitter nissen med sin julegrot, saa god aa sot..."

....blir litt feil, ikke sant? Vel, det er akkurat det jeg foler naar jeg ligger aa svetter paa stranden, mens gatene er pyntet til jul og resturantene spiller julesanger. Her om dagen kjorte plutselig nissen, paaskeharen og ett par reinsdyr forbi i en tuk-tuk, da maatte jeg virkelig sjekke at linsene satt rett paa oynene.
Sommer + jul = ikke sant, saa jeg tror jeg dropper jula i aar.

Etter et trist farvel med min kjaereste reisevenn, Ellinor, fortsetter jeg naa eventyrene alene. Jeg er for tiden i Vietnam, kom hit for halvannen uke siden (...tror jeg, dager og datoer er saa og si ikke-eksisterende i min verden for tiden), og liker meg veldig godt her.

Hvor jeg bodde i Mui Ne, ikke helt feil i desember!

Startet forst i Saigon, hvor jeg var litt rundt i den hektiske storbyen (med om mulig dobbelt saa mange motorsykler enn i Bangkok), samt besokte krigsmuseet hvor jeg fikk et innblikk i den tragiske Vietnam krigen.

Etter aa kun ha oppholdt meg i storbyer de siste to ukene (Johannesburg, Bangkok, Siem Reap, Phnom Penh og Saigon) var jeg meget klar for litt strand og bading, saa jeg pakket snipp sekken atter en gang og fant akkurat det jeg lengtet etter i Mui Ne, en liten fiskerlandsby med en deilig strand og perfekt temperert vann!
Jeg og Ian (en som jeg har reist noen dager med) leide sykler en dag og dro opp til noen svaere sandyner og syklet rundt i den lille fiskelandsbyen. Etter fire dager i Mui Ne, og en god dose strand, tok jeg bussen opp til fjellbyen Dalat, ca 5 timer unna.

Naar man reiser her i Asia og spesielt alene, moter man veldig mange hele tiden som man henger med. Saa neste dag dro jeg og Sam fra Skottland paa motorsykkeltur ut i landsbyene rundt Dalat. Her fikk vi sett hvordan de dyrker kaffebonner, lager risvin og fletter bambus. Hoydepunktet var aa se hvordan silke blir til ved aa innhente de tynne silketraadene som blir produsert av silkespinnerlarven. Utrolig fasinerende, vi smakte til og med paa en larve som var stekt, anbefales ikke til middag..! Hoydepunkt nummer to var aa klatre inn i noen huler bak Elephant waterfall, slik at vi stod bakom selve vannfallet, og vi ble ganske saa blaute, vannet smalt nemlig ned med en helt utrolig kraft slik at det sprutet metervis bakover inn i hulen.

Prosessen hvor de innhenter silketraadene av kokonene

Silkespinnelarver i kokoner som de lager av, guess what; silke!

Paa kvelden dro vi aa tittet rundt paa kveldsmarkedet, hvor de solgte alt mulig rart; levende frosker, snegler, fisk i alle former, blekksprut, aal, slanger, fjaerkre (levende og dode) splittet opp saa man kunne velge hvilke involler man ville ha, samt frukt, gronnsaker, bakverk +++, m.a.o noe for enhver smak! Vi satt oss etterhvert ned paa en av de mange utekjokkenene som de setter opp med plaststoler og bord (type barnestorrelse) og bestilte snegler. Vi fikk ett helt fat fullt, og med tannpirkere som bestikk maate vi pirke ut sneglen fra sneglehuset. Dyppet i chilisaus var det ikke saa ille, men tanken paa at det faktisk var en snegle jeg spiste gjorde meg mett litt fortere enn vanlig. 

Sam pirker ut en snegle!

Er for tiden i Nah Trang, mer om tiden her kommer plutselig!

Waka
     wakaa

Just call me "Ladie Ladie" from now on!

Etter et trist farvel med Sor afrika fulgte en 18-timers lang reise til Bangkok, Thailand. Den fuktige heten slo mot oss da vi kom ut av flyplassen, og stjal fra oss siste rest av energi vi hadde etter ca 30 timer uten sovn. Vi parkerte sekkene vaare paa et gjestehus i parallell gaten til den kjente Khaosan road, og tok en etterlengtet kald dusj etter den lange turen. For aa holde oss vaaken til kvelden dro vi paa utforskning i Bangkoks travle gater.

Vanskelig aa forklare hva som moter deg naar du kommer dit for de som ikke har vaert der, men se for deg en lang tom gate, saa putter du inn ca 50 motorsykler (gjerne med en hel familie som passasjerer) som durer av gaarde, deretter like mange tuk tuk'er (moped med et vedheng med plass til to passasjerer), noen rosa taxier, sykler som ringer med klokka si, masse boder som selger klaer, smykker ect, og ikke minst hundrevis av mobile matboder som selger all mulig slags rar mat langs gaten som begynner aa bli ganske saa trang naa. Der har du Bangkok, og forsaavidt ogsaa Siem Reap, Phenom Penh og Saigon som jeg har vaert innom de siste par ukene.

Flytende marked i Bangkok

Utrolig fasinernde aa se hvordan de satt i baaten og laget all mul;ig slags mat.

Etter noen dager med litt shopping og utforsking i Bangkok gikk turen videre til Siem Reap i Kambodsja. Bussturen paa tolv timer (inkludert den noe tidkrevende grenseovergangen,som var et kapittel for seg selv!) kan i korte trekk oppsumeres som svett og humpete. Jeg visste at Kambodsja var et korrupt og fattig land, saa jeg hadde vel i mente alle advarseler om vanlige turistfeller, og etter et par timer paa grensen fikk jeg bekreftet at samtlige advarsler var sanne. (Ingenting skummelt altsaa mormor, bare at de prover aa lure mest mulig penger ut av deg ved aa dikte opp utrolig dumme logner).


Neste dag, uthvilt etter forrige dagens slitsomme reise, dro vi grytidlig ut til den eldgamle beromte tempelplassen Angkor Wat og saa solen sakte men sikkert vaakne til liv bak silutten av de karakteristsike templene. Enkelte mennesker setter ikke pris paa de enkle ting her i livet, en turist bak meg klarte nemilig aa presse ut av seg: "This is like watching grass grow", om den vakre soloppgangen i de fantastiske omgivelsene!

Angkor wat

Angkor thom

Turen gikk raskt videre til landets hovedstad Phnom Penh. Her har vi vaert litt rundt, men tatt det svaert rolig for man klarer ikke saa mye for man blir utmattet av varmen. Her om dagen var vi  paa barnehjemmet Ellinor har jobbet som frivillig engelsklaerer ett ar tilbake, en morsom dag med de sote, livlige barna og de utrolig gjestfrie menneskene i landsbyen.

Meg og Elli utenfor barnehjemmet

En klasse ellinor underviser. Picture taken by Dino

Barna som er paa skolen. Picture taken by Dino

Etter halvannen uke i Kambodsja sitter jeg igjen med blandede folelser for landet. Som nevnt landet et svaert korrupt og med den okende turismen virker det ogsaa som praksisen for aa lure turistene ved aa lyge om alt mulig rart desverre er blitt en veldig vanlig maate for folkene aa tjene penger paa. Naar man gaar i gatene virker det som de bare ser oss som vandrende pengesekker, naar de for hvert skritt du tar roper “ladie ladie, very cheap price for you” og tilbyr oss alt fra frukt, smykker, transport paa diverese kjoretoy, froskelaar, blinkende duppeditter, boker ect.

Naar det er sagt saa faar jeg saa uendelig vondt av disse fattige lidende menneskene, og jeg blir rett og slett sliten av aa ha daarlig samvittighet. De har en grusom historie bak seg i ganske ny historie hvor Pol Pot i midten av 1970 aarene, den davaerende statsministeren, tok livet av ca 1,7 millioner Kamdosjanere (khmerer). Var aa saa paa fengselet hvor de drepte og torturerte baade menn, kvinner og barn, samt massegravene litt utenfor byen. Grusomt. Dagens regjering dreper kanskje ikke, men vi ser daglig hvor urettferdig og umenneskelig de behandler borgerne sine.

Men for all del bort sett fra all min negativitet i dag, er det et kjempeflott land, med masse fine mennesker, innimellom alle de som lyver deg huden full ;)

Torturfengselet, S 21 i Phnom Penh

I dag er vi plutselig i Vietnam, naermere bestemt Ho Chi Min City (Saigon).Too be countinued..